side

tirsdag 31. mars 2015

Alt som du bør vite om tausetsplikt

Taushetsplikt


Hvorfor har helsepersonell taushetsplikt ?
Taushetsplikten skal beskytte brukere mot at opplysninger om personlige forhold kommer på avveie. Taushetsplikten skal sikre befolkningens tillit til de yrkene som er underlagt denne bestemmelsen.

I hvilke lover står det beskrevet om taushetsplikt?

  • forvaltningsloven
  • helsepersonelloven - § 21 lov om pasient og brukerrettigheter § 3 - 6

Hvilke konsekvenser har brudd på taushetsplik ?

Personell som bryter taushetsplikten, kan straffes etter bestemmelser i de enkelte av lovene, og etter Straffeloven § 121. Brudd på reglene kan også medføre arbeidsrettslige konsekvenser. Helsepersonell kan dessuten få reaksjon i form av advarsel for brudd på taushetsplikten. I helt ekstreme tilfeller kan de miste autorisasjonen. Brudd på reglene i forbindelse med samarbeid har i praksis ikke denne sistnevnte virkningen.


Hvor lenge gjelder taushetsplikten?

Taushetsplikten gjelder fra du inngår et arbeidsforhold og varer resten av livet, selv om du slutter i den aktuelle jobben. Brudd på taushetsplikten kan føre til oppsigelse og fengselsstraff.


Unntak fra taushetsplikt

Taushetsplikten kan oppheves ved pasientens samtykke. Det bør journalføres at samtykke er gitt og for hvilke opplysninger eller episoder taushetsplikten er opphevet.
Det finnes unntak fra taushetsplikten. De viktigste for legevaktlegen er:
Når opplysningene er anonymiserte.
Når opplysninger gis til samarbeidende personell fordi det er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp og pasienten ikke motsetter seg det.
Når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene, for eksempel når pasienter er til fare for sine omgivelser.
Når opplysningene er innhentet som sakkyndig og de meddeles oppdragsgiver. Obs – det er bare anledning til å avgi opplysninger som gjelder den aktuelle saken.
Når det foreligger et meldepliktig forhold.


Hvilke opplysninger omfatter taushetsplikt ?



Taushetsplikten begrenser retten til å bringe videre opplysninger om personlige forhold. Det dreier seg vanligvis om opplysninger som berører en persons fysiske og psykiske helse, og opplysninger som på annen måte hører privatlivet til.

Fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted regnes ikke som personlige forhold hvis ikke opplysningene røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige.
eksterne kilde NDLA