side

onsdag 1. april 2015

lungekreft case

Husk å være kritisk og at dette er mitt eget samling av notater og dette kan ikke brukes som veileder. Sjekk alle faglige retningslinjer og vær kritisk. 

Lungekreft:
Det finnes to hovedtyper lungekreft, ikke-småcellet og småcellet. Kreftcellenes utseende og hvor i lungen de oppstår bestemmer type lungekreft. De to lungekrefttypene oppfører seg forskjellig og derfor er også behandlingen ulik.






Spredning av lungekreft


Symptomene på lungekreft varierer fra person til person og er avhengig av svulstens beliggenhet og størrelse.
De mest vanlige symptomene er:
  • hoste
  • kortpustethet
  • blod i spyttet
  • gjentagende luftveisinfeksjoner
  • smerter i brystet
  • smerter mellom skulderblader



Årsaker og forebygging
Lungekreft er en av få kreftformer hvor hovedårsaken til sykdomsutviklingen er kjent.
Forskning viser tydelig at røyking er årsak til de aller fleste tilfellene.
Risikoen for å utvikle lungekreft øker med antall sigaretter som røykes, antall år du røyker og div.


Andre risikofaktorer
  • eksponering for radon og asbest (særlig hvis du i tillegg røyker)
  • nikkel- og kromeksponering
  • passiv røyking


Undersøkelse og diagnose
Klinisk undersøkelse
Røntgen av lungene (rtg. thorax) 
CT-undersøkelse 
PET/CT (positron emisjonstomografi) 
Bronkoskopi 
Mediastinoskopi 
Skjelettscintigrafi 


Ved lungekreft vil behandling med kirurgi, cellegift og strålebehandling,
enten alene eller i ulike kombinasjoner med hverandre, være aktuelt.
Det som avgjør behandlingsform er hvilket stadium sykdommen er i, om krefttypen er småcellet eller ikke-småcellet, pasientens alder, allmenntilstand og om pasienten lider av andre sykdommer.



Spredning
Kreft er sykdommer med ukontrollert cellevekst. Over tid vil en kreftsykdom kunne spre seg videre, enten ved å vokse inn i naboorganer eller ved å spre seg til fjerntliggende organer via blodet. En slik spredning av kreftsykdom betegnes på fagspråket som metastasering. Det oppstår en lokal svulst, en metastase, langt unna den opprinnelige svulsten.
Beinmetastaser er en alvorlig komplikasjon til kreftsykdom. Funn av beinmetastaser forteller at sykdommen har spredd seg, og den er i de fleste tilfelle uhelbredelig. De fleste metastaser finnes i flate bein som i ryggsøylen, i bekkenet, i ribbena og noe sjeldnere i overarmsbeinet eller lårbeinet. Beinmetastaser nedenfor kneet og albuen er forholdsvis sjeldne.
Beinmetastaser er tegn på langtkommen kreft. Leveutsiktene avhenger av grunnsykdommen, hvor beinmetastasen er, antall beinmetastaser, om det foreligger metastaser til annet vev. Overlevelse hos pasienter med metastatisk beinsykdom varierer i de fleste tilfeller fra 6-48 måneder. Dårligst prognose har spredning fra lungekreft, mens prognosen er bedre for kreftsykdommer som myelomatose, lymfom, nyrekreft og brystkreft.



[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]


K. har lungekreft med spredning til skjellet, han bor sammen med kona i en omsorgbolig, kona begynner nå å bli sliten da Kristian trenger hjelp til det meste av løpet av dagen. I tilegg sover han dårlig på natten pga smerter, På dagen er han mye redd og tørr ikke å vare alene, han er plaget med dårlig matlyst og kvalme pga . De har en sønn i nærheten.



Kommunikasjon


Alvorlig og uhelbredig sykdom er en stor påkjenning både for Pasienten og pårørende. Det er normalt å gå gjennom en sorgprosess og den det gjelder, bør få tilbud om støttesamtaler.
Det er viktig å bevare håpett midt oppe i dette hele. Et annet tiltak er kurs for pasienten og eventuelt også pårørende.


Når sykdommen er uhelbredelig og vil det ende med døden er det behov for sorgbehandling, både for den som snart skal dø og for de pårørende. Personallet som arbeider med alvorlig syke mennesker bør få jevnlig veiledning og faglig påfyll. Jeg skal opptre profesjonelt overfor døende pasient.


K. og familien trenger informasjon og veiledning om sykdommen og behandlingen, og og leve videre etter avsluttet behandlingen.
Vi skal spørre forsiktig om det er behov for eksempel annet type av informasjon


Foreningen kan ha mye informasjon.
Ernæring
Man kan få på blå resept ernærings drikker.
Dårlig appetitt og problemer med å få i seg nok næring er vanlig bivirkning av kreftbehandlingen. Dette skyldes ofte nedsatt almenn tilstand. Kreftpasienter bør få spesielt næringstett kost for å unngå vekttap og undernæring. Hos de døende pasienter er væsketilførsel spesielt viktig.


Poliativ pleie
Jo mer alvorlig kreftsykdommen er, jo tøffere blir behandlingen være, også for kroppen. Ofte med store bivirkninger av stråling, cellegift eller operasjoner. Kreft medfører  store smerter, og smertelindring vil være aktuelt til pleien og behandlingen. Polliativ pleie skal tilbys til K. som er kreft syk.


Smertelindring er en viktig del av bahandlingen for alle kreftpasienter.


Polliativ pleie kan gis hjemme hos pasienten. Det er en stor utfordning til kona til K. å vise omsorg derfor helsepersonel må gripe inn.


Det er viktig at helsepersonell, pasienten og pårørende snakker åpent om målet for den lindrende behandlingen. De må være trygge på at informasjonen de får om framtidsutsikter er oppriktige og realistiske. Lege og sykepleier skal i slike situasjoner sette av god tid til samtaler med pasienten og kona hans.


Tverfagligsammarbeid
Det skal være slik at ulike fagfolk skal sammarbeide og spille hver sin rolle i behandlingen. Med lege og sykepleier og andre faggrupper blant annet fysioterapeut, sosionom, ernæringfisiolog, ergoterapeut og prest for at Kristian og kona skal få den hjelpen de trenger.


Å være hjemme
K.  trenger lindrende behandling og å være hjemme så lenge som mulig. Det er full mulig, men forutsetter at de får tett oppfølging. For å oppnå trygghet er det viktig å vite hvem som har ansvar og hvem de kan kontakte. Det er viktig å opprette kontakt med hjemmetjenesten så tidlig som mulig og fastlegen. Det trenger ikke være annen avtale enn at hjemmesykepleien/helsefagarbeider kommer innom etter avtaler og blir kjent med syke og kona hans, for så å gi tettere oppfølging etter hvert som behovet tilsier det.


Vi kan lage en individuelt plan som kan være til stor hjelp
I en slik plan skal mål, ønsker og ansvar for behandling og oppfølging være avklart. Flere kommuner har egne kreftkoordinatorer som koordinerer og tilrettelegger hverdagen for den som er syk og de pårørende i den vanskelige tiden. Det kan være lurt å kontakte kreftkoordinatoren på et tidlig tidspunkt i sykdomsfasen. Denne hjelpen kan bestå av råd og veiledning knyttet til sykdom, behandling og omsorg når livet går mot slutten, og finne tilbud og tjenester i kommunen som er best for den syke og familien.
www. kreftforeningen.no


Mange  kreftsyke og deres pårørende kan ha god nytte av psykologhjelp, og det finnes også støttegrupper for kreftrammende. Det kan være aktuelt i den familien for kona og sønnen.


Bruk av medisiner
Lindring av smerter og andre fysiske plager


Det er veldig viktig å informere K. og kona hans at kreftpasienter som K. har veldig mye behov for smertelindring og han har rett til å få dekket utgifter til dette.


Smerte er noe mange frykter, og som han som  sliter med når kreftsykdommen har kommet så langt. Hvis han ikke får god smertelindring vil han fortsette å få større plager som blant annet kvalme, angst, depresjon og søvnproblemer. Han allerede sover dårlig .
Det er viktig at behandlingsteamet får en god oversikt over smerteopplevelse- og intensitet for å lykkes med smertebehandlingen.


Derfor er det viktig og følge nyaktig at Kristian rapporterer smertene sine. Det er viktig også å forklare at man blir ikke narkoman av å bruke smertestillende medikamenter når sykdommen gjør at man trenger det. Man må ikke utelukke at Opioider som er mest effektive smertelindrere, kan utvikle avhengighet, men i slik syksomsfase ingen ting bør forhindre og starte med medisinering når man trenger det.


Det er viktig at man samarbeider med lege og sykepleier slik at man til enhver tid får riktige medisiner. Det kan ta tid å justere dose, og smerteintensiteten kan endre seg.


Smertebehandling har en innvirkning på tarmfunksjonen, slik at man vil bli tregere i magen. Man må derfor huske å ta avførende medisiner ved siden av.


Det er utarbeidet et arbeidsredskap som kartlegger den enkeltes fysiske og psykiske plager, ESAS (Edmonton Symptom Assessment System.) Dette kan gi en god oversikt over plagene den enkelte pasient har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom pasient og de som tar seg av smertebehandlingen. God lindrende behandling vil gi større opplevelse av trygghet for pasient og pårørende.


Det kan også gis cellegift og strålebehandling i palliativ fase avhengig av hvilken kreftsykdom det er. Strålebehandling kan vurderes i forhold til spredning til skjelettet, og samtidig gi god smertelindring. Dersom kreftsvulsten vokser slik at den skaper hindring i for eksempel tarmen, kan det være aktuelt med et kirurgisk inngrep for å legge ut tarmen. Ved slike symptomer, vil legen kunne si hva som vil være den beste form for lindring.


kilde www. kreftforenigen.no


Planlegging av siste fase i livet
I den palliative fasen av livet er det godt å kunne ha tid til å planlegge hvordan man ønsker den siste tiden av livet. Vær åpen og ærlig med dine pårørende og snakk om hvilke behov og ønsker du har. Det er mange ting å tenke på i forbindelse med hvilke rettigheter, og hvilke ting i forhold til forsikringer og økonomi man har. Slike spørsmål er det greit å ordne med mens man har tid sammen.
kilde www. kreftforenigen.no

pasienthånboka