side

fredag 3. april 2015

Kols - pleie og tiltak ved Kols

Jeg valgte i dag å skrive mer om Kols. Det er oftest fint å repetere litt ekstra !!!

Husk å være kritisk og at dette er mitt eget samling av notater og dette kan ikke brukes som veileder. Sjekk alle faglige retningslinjer og vær kritisk. 



IMMOBILITET
- hjelpe midler, rullator bedre pusten, øker selvtilliten


FISIOTERAPEUT
- aktive og pasive øvelser muskelmassen reduserer kreftene,
kreftene avtar    uten aktivitet


TUNGT PUST
- FISIOTERAPEUT TUL HJELP MED PUSTE TEKNIKK ( for å lære å puste riktig, letter pusten man slapper bedre, lungene fylles med nok oksygen


godt stilling med hevet hud over kropp økt lungekapasitet, lettere pusten


LUFTE ROMMET letter pusten
GODT KOSTHOLD kroppen bruker mye energi på å puste


KOLS er en sykdom som ikke kan helbredes.
Derfor må sykepleien rettes mot å opprettholde eller bedre funksjonsevnen, samt bidra til best mulig livskvalitet. Dette kan oppnås gjennom gode sykepleietiltak, fysioterapi, ergoterapi, pusteøvelser og medisinsk behandling.
Under arbeid med en KOLS-pasient må helsefagarbeideren observere pasientens respirasjon, effekten av medisiner, tegn på infeksjon, allmentilstand og eventuelle komplikasjoner ved immobilitet.
KOLS og personlig hygiene
En pasient med KOLS vil være tungpusten, og pusteproblemene forverres ved anstrengelser.
Når pasienten stelles, er det derfor nødvendig å bruke god tid og sørge for at alt pasienten trenger, er tilrettelagt og innen rekkevidde.
For å spare pusten er det hensiktsmessig med hjelpemidler. En ergoterapeut vil kunne bistå pasienten i valg og tilpasning av hjelpemidler.   
KOLS medfører økt infeksjonsfare, spesielt for luftveisinfeksjoner. For å forebygge infeksjoner er det viktig at pasienten og personalet følger retningslinjene for god hygiene.
KOLS og aktivitet og hvile
Regelmessig fysisk aktivitet er viktig fordi det styrker musklene, bedrer kondisjonen, gir økt livskvalitet og større fysisk kapasitet. Aktivitet bidrar også til å åpne luftveiene og drenere slim. En fysioterapeut kan utarbeide et treningsopplegg som er tilpasset den enkelte pasient.


Ved langtkommet KOLS er pasienten trett og orker lite fordi det meste av energien brukes til å puste, og pasienten får mindre surstoff fra hvert innpust. Det er derfor viktig at alt stress unngås, og at pasienten får god hvile og god søvnkvalitet for å kunne samle krefter.
Pustebesværet forsterkes om pasienten ligger i flatt leie. En seng hvor ryggleiet kan justeres opp i en stilling som pasienten synes er behagelig, bidrar til å bedre pustebesværet. Thoraxleie eller høyt ryggleie kan gjøre det lettere å puste.
Rommet der pasienten hviler og sover, bør være godt utluftet, og temperaturen bør ikke være for høy. Innestengt luft og høy temperatur i rommet forsterker pusteproblemene.
Høyt ryggleie

KOLS og ernæring
Pustebesvær kan føre til nedsatt appetitt og vekttap. Pasienten bør derfor veies med jevne mellomrom.
For å bedre matlysten er det viktig at pasienten får ønskekost, og at maten ser fristende ut. Maten bør være lett fordøyelig.
Kald mat er mindre slimproduserende enn varm mat. Tørr mat, som tørt brød og kjeks, kan føre til atsmuler setter seg fast i luftveiene, og pasienten kan få hosteanfall.
Næringstett kost anbefales for å styrke immunforsvaret og slik forebygge infeksjoner.
Kosten bør være energirik, og vitaminer som A og C virker positivt på slimhinnene.
Rikelig drikke vil gjøre slimet mindre seigt, og det blir lettere å hoste opp. Melk og melkeprodukter gjør slimet seigere og bør unngås.
KOLS og respirasjonsbesvær
Pasienter med alvorlig KOLS får ikke nok oksygen inn i blodet når de puster.
Behandling med oksygen kan hjelpe pasienten til å gjennomføre aktiviteter uten å bli svært tungpustet, og sove bedre og slik bli mer våken og opplagt om dagen. Oksygentilførsel er med på å beskyttet hjertet og andre viktige organer, og fører til at pasienten lever bedre og lenger. Pasienten puster inn oksygen gjennom et nesekateter eller en maske.
Faren ved oksygenbehandling er brann- og eksplosjonsfaren. Det er derfor viktig å informere pasienten om at han eller pårørende ikke må røyke under oksygenbehandling.          
KOLS-pasienter er plaget av hoste og oppspytt. Pasienten bør oppfordres til å hoste ipapirlommetørklær eller cellestoff, og etter bruk kaste dette i en avfallspose. Dette er mer hygienisk enn et spyttekrus.
Ved anfall med alvorlig pustebesvær kan det lette besværet om pasienten sitter på sengekanten og lener seg mot nattbordet. Vinduet bør åpnes for å få inn frisk luft, og klær som strammer, må løsnes. I slike akutte situasjoner må helsefagarbeideren formidle ro og berolige pasienten. Det kan hjelpe å puste i takt med pasienten.
De fleste pasienter har medisiner de kan ta under akutt pustebesvær, og de kan trenge hjelp til å ta medisinen.
KOLS-pasienter anbefales sterkt å kutte røyken. Røyking har flere uheldige bivirkninger. Siden røyking minker mengden av oksygen som blodet bringer med seg, og nikotinen i tobakk øker belastningen på hjertet, er det svært uheldig at KOLS-pasienter røyker.
Helsefagarbeideren bør informere pasienten om helsegevinsten ved røykeslutt, og anbefale ulike tiltak for å klare å slutte å røyke. Det finnes reseptfrie og reseptpliktige medisiner, røykeslutt-kurs, røyketelefon og mye informasjonsmateriell.
KOLS og eliminasjon
På grunn av de symptomer sykdommen medfører, kan pasienten bli immobil og utsatt for komplikasjoner som urinveisinfeksjon og obstipasjon. Disse komplikasjonene bør forebygges gjennom gode sykepleietiltak.
KOLS og huden
Nedsatt oksygentilførsel til hud, vekttap og immobilitet kan gi pasienten større risiko for å utvikle trykksår. Trykksårforebyggende tiltak bør derfor iverksettes.
KOLS og psykiske behov
KOLS er en sykdom som gir pasienten store svinginger i dagsform og funksjonsnivå, og dette kan gjøre det vanskelig å planlegge aktiviteter og sosialt samvær.
Når pasienten bruker nesten all sin energi på å puste, blir det lite krefter igjen til å ivareta psykiske og sosiale behov.
Mange KOLS-pasienter er redde for å få akutt pustebesvær om de forlater bostedet, og de føler seg tryggere i vante rammer.
Det er viktig at helsefagarbeideren legger til rette for aktiviteter og sosialt samvær.
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har lokallag over hele landet og arrangerer møter og turer for sine medlemmer. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), hovedside

Et mål må være å leve slik at sykdommen blir en del av livet, og ikke selve livet.

kilde www.ndla.no

Les mer om kols på NHI sine sider www.nhi.no\kols

forelesning fra Univeritet lytt og lær