Når døden har inntruffet ... Del 1. Hinduisme

Husk å være kritisk og at dette er mitt eget samling av notater og dette kan ikke brukes som veileder. Sjekk alle faglige retningslinjer og vær kritisk. 

HINDUISME

Innenfor hinduismen innebærer ikke et dødsfall at livet tar endelig slutt; det markerer avslutningen på en tilstand og starten på en ny. Sjelen som lever videre, er i fokus og det praktiseres ingen rituell vask. Tradisjonene som følges er symbolske handlinger for å hjelpe sjelen gjennom gjenfødelsen til et høyere stadium. Navnet på en av guddommene, for eksempel Shiva som er en av Guds mange skikkelser, står sentralt for den døende som søker veiledning inn i det nye livet. Enkelte kulturer praktiserer ofring av materielle ting fra den syke til trengende som en god gjerning for guddommene, eksempelvis en symbolsk sum penger.

'Særlig for hinduer  er det viktig å være våken inntil det siste, fordi den mentale tilstanden i dødsøyeblikket kan ha betydning for hva slags liv han/hun får ved gjenfødelse i neste liv. Derfor viktig å informere godt om virkning/bivirkning av smertestillende og beroligende med.
 •Mange ønsker å dø hjemme •I mange samfunn viser det dyp respekt for den døde å sørge med høylytt gråt For mange er det svært viktig å ha familie tilstede slik at viktige religiøse ritualer kan gjennomføres. Spør familien om de har handlinger som skal foretas eller tradisjoner som skal ivaretas på dødsleiet. F.eks. et bord med rosenkrans og buddha-statue ved sengen; lesing av kronevers i en døende muslims øre. De fleste har religiøse behov i forbindelse med den forestående død.'' kilde poliatv omsorg i et flerkulturell samfunn Undervisning Gjøvik 18.02.13

Jeg er blitt fortalt at et pulver av sandeltre i rød eller gul farge, smøres på den sykes panne mellom øynene for å gi velbehag og lindring. Det er bestemte regler for dette avhengig av om den syke er kvinne, om hun er gift eller enke.

Det er vanlig at helsepersonell steller den avdøde, og tar på tøy som pårørende bringer dersom de pårørende selv ikke ønsker å gjøre dette. Dersom avdøde er en gift kvinne og hennes mann er i live, ikles hun sin brudekjole. I enkelte kulturer praktiseres det et bad av avdødes kropp før bisettelse. Andre hell vann symbolsk på kroppen. Under slike ritualer og ellers under begravelse sseremonien plasseres avdøde med beina vendt mot sør; det er den veien sjelen vil gå i møtet med guddommene. Kun prestene kjenner til all bruk av symbolikk og ritualer.

Avdøde vil alltid kremeres, og i enkelte land gjøres dette over bål. Noen gravlegger urnen, mens andre tar den med til sitt hjemland for askespredning i hellig vann.

kilde: www.sykepleien.no/hindisme

Hindu kremasjon

• Kremasjonen bør skje raskest mulig, helst innen 24 timer og maksimalt innen tre

dager

• Den avdøde vaskes, smørjes, pyntes og klees i et tøystykke. Ansiktet til den avdøde

dekkes ikke slik at familie, venner og kjente kan se den avdøde og ta avskjed

• Den avdøde bindes til en bår og bæres til kremasjons plassen av de sørgende

mennene i en offentlig prosesjon

• Ideelt sett plasseres den avdøde på kremasjons bålet med føttene vendt mot sør,

dødsgudens rike (Yama) og hodet vendt mot nord, velstands gudens rike (Kubera)

• Kremasjons bålet tennes ideelt sett av den eldste sønnen, eller de nærmeste

mannlige slektningen

• Noen gang under kremasjons prosessen knuses vanligvis hode skallen. Dette gjøres

for å frigjøre “sjelen” eller livskraften fra kroppen (dhananjaya vayu eller prana)

• Aske og noen ben samles etter kremasjon og spredes ved et seinere tidspunkt i

rennende vann

kilde:http://kirkegaardskultur.no/

Kremasjon i Hinduisk kontekst

• Troen på reinkarnasjon står sentralt

• Syklisk gjenfødelse, kjent som samsara, og moralske idealer for et rettskaffens liv, kjent som dharma

• Nært koplet til disse forestillingene er begrepet karma; troen på at var handling har en virkning som er nært koplet til moralsk dyd, synd og frelse, som determinerer fremtida gjenfødsel

• De fleste Hinduer blir kremert og deres akse blir spredt I rinnende vann, slik at den sosiale personen kan bli gjenfødt i en annen sfære og form

• Kremasjonen renser ulike urenheter gjennom forbrenningen. Kroppen blir ofret slik at sjelen kan frigjøres, gjenforenes med de fem elementene, gjenskapes og gjenfødes i en annen form

Filmer kommer senere ...

Tegn på at pasienten er døende

 Når døden nærmer seg, vi observere en del typiske tegn hos pasienten:
- økt behov for søvn
-tydelig  fysiske svekkelse,
- økende behov for sengeleie
- lite respons til de nærmeste
- forverret orienteringsevne,forvirring

Når døden har inntruffet - rutiner for helsefagarbeidere.

Rutiner for helsefagarbeidere:

• fagansvarlig som er på jobb varsles med en gang – har ansvaret
• i alle kommuner er det utarbeidet retningslinjer for hva som skal skje når en pasient dør
• ta tid til stillhet når døden har inntruffet Skriv ned tidspunktet, hvordan pasienten døde, og hvem som var til stede
• det vanlig at en lege undersøker den avdøde og konstaterer at døden er inntrådt - skriver dødsattest
• rommet ryddes og pyntes med lys og blomster
 • pårørende tar så kontakt med et begravelsesbyrå som tar seg av det som skal skje videre.
 • det vanlig at en lege undersøker den avdøde og konstaterer at døden er inntrådt - skriver dødsattest • rommet ryddes og pyntes med lys og blomster
 • pårørende tar så kontakt med et begravelsesbyrå som tar seg av det som skal skje videre.

Stell av døde

Husk å være kritisk og at dette er mitt eget samling av notater og dette kan ikke brukes som veileder. Sjekk alle faglige retningslinjer og vær kritisk. 

Stell av døde
• stellet foregår med respekt
• den døde vaskes og stelles som i et vanlig morgenstell av to pleiere
 • medisinsk utstyr, som urinkateter og veneflon, fjernes
• den døde legges flatt med en liten pute under nakken, armene langs siden eller over brystet
• ren skjorte legges over overkroppen og den døde dekkes med en dyne opp til brystet/halsen. Noen ønsker at den døde skal ha eget tøy på seg
• den døde blir liggende på rommet så lenge pårørende ønsker å være sammen med vedkommende

En verdig avslutning på livet.

Husk å være kritisk og at dette er mitt eget samling av notater og dette kan ikke brukes som veileder. Sjekk alle faglige retningslinjer og vær kritisk. 

En verdig og god avslutning på livet
 • Pasienter skal ikke dø alene – behov for pleier tilstede hele tiden?
• Er pårørende tilstede – ønsker de at en pleier er sammen med dem?
• Prioritere at en pleier pasient og pårørende kjenner fra før er sammen med den døende
 • Pårørende må bli ivaretatt

Tenk på dette når du hjelper • om pasienten har smerter – er urolig eller ynker seg • om pusten forandrer seg – pustepauser, ralling ol? • om hender og føtter blir kalde • om hudfargen endrer seg • pårørendes reaksjoner og behov

Når døden inntreffer. Pårørende

Pårørende
 • pårørende er i en krevende og spesiell livssituasjon og har behov for støtte
 • omsorg for døende innebærer også at vi må vise omsorg for, ta vare på de pårørende
 • de må få informasjon og tilbud om å snakke med lege, sykepleier, prest, andre religiøse veiledere eller andre fagpersoner
 • De må få tilbud om mat, drikke og sørge avlastning slik at de kan hvile

Når noen dør på sykehjemmet

Når noen dør • døden – en avslutning på livet •
 «Døende» – beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve
 • døden inntreffer når personen ikke puster og hjertet har sluttet å slå
 • den siste tiden er lindring fokus

De siste timer og dager Kalles ofte terminalfasen og kjennetegnes ved at pasienten har:
• har svelgproblemer
• slutter å spise fordi han er i ferd med å dø.
 Han dør ikke fordi han slutter å spise. Denne sammenhengen er viktig å få formidlet til pårørende, som ofte kan være opptatt av å få i pasienten mat
• mangler kontroll over vannlating og avføring

De siste timer og dager, forts 1
• har eller får hudforandringer: – blå farge på leppene –  farge på bena og etter hvert på resten av kroppen. – kalde føtter. Etter hvert også kald oppover bena – blir hvit rundt munnen og kald på nesa
• har uregelmessig puls

De siste timer og dager, forts 2
• er uklar og har nedsatt bevissthet eller er bevisstløshet. Det er viktig å huske at hørselen er den siste sansen som forsvinner
• har endringer i pusten - pustepauser avløst av dype åndedrag.
• dødsralling er en surklete og støyende respirasjon hos døende som verken er i stand til å hoste opp slim eller svelge det. Dette er oftest mer plagsomt for pårørende og personalet enn for pasienten selv