Kulturell forståelse og omsorg for hinduistiske pasienter

Vær oppmerksom på at dette er mine personlige notater og ikke en offisiell veileder. All informasjon bør vurderes kritisk, og relevante faglige retningslinjer bør sjekkes for korrekthet.

Kulturell forståelse og omsorg for hinduistiske pasienter

Å ha kunnskap om indiske skikker og tradisjoner kan bidra til at sykepleiere oppnår sympati og tillit hos pasienten, noe som er avgjørende for å etablere en god relasjon. Slike tiltak skaper en følelse av omsorg, trygghet og sikkerhet for pasienten. Det er derfor svært viktig å vise respekt for religion og tradisjon.

Primærsykepleie og tillitsbygging

Primærsykepleie spiller en sentral rolle i å bygge tillit hos pasienten. Det er viktig å være klar over at pasienter med en annen kulturbakgrunn enn den skandinaviske kan ha ulike forventninger til helsepersonell. Hinduistiske pasienter er ofte vant til at helsepersonell utfører konkrete handlinger, som for eksempel å telle pulsen manuelt eller å måle temperatur på bestemte måter.

Rituell renhet

• God kroppshygiene er essensielt i hinduistisk kultur. En hindu vil ofte foretrekke å vaske seg i rennende vann, da stillestående vann regnes som uhygienisk.
• Etter toalettbesøk anses det som nødvendig å vaske seg nedentil, noe som kan påvirke behovet for tilrettelegging av hygieneartikler og fasiliteter.

Ved å ta hensyn til disse kulturelle faktorene kan helsepersonell skape en bedre pasientopplevelse og fremme tillit og trygghet i behandlingsforløpet.

Helsearbeid overfor hinduistiske pasienter. Kommunikasjon og samhandling

Kommunikasjon med hinduistiske pasienter

Hinduistiske pasienter kan ha ulik kulturbakgrunn, noe som gjør det vanskelig å forutsi deres kommunikasjonsform. Språkbarrierer kan ofte oppstå, noe som kan føre til misforståelser, irritasjon og utrygghet. I noen tilfeller kan pasienter gi dramatiske forklaringer på sykdomssymptomer, og selve måten symptomene beskrives på kan være utfordrende å tolke for helsepersonell.

I tillegg til verbale forskjeller kan det også være ulikheter i kroppsspråk og ikke-verbal kommunikasjon. For å sikre god forståelse bør det, ved behov, benyttes profesjonell tolk fremfor familie eller andre ukvalifiserte tolker.

Det er også viktig å avklare hvordan pasienten ønsker å bli tiltalt, da dette bidrar til å vise både respekt og skape tillit.

Diettrestriksjoner og tilrettelegging

Når det gjelder diettregler, bør man innhente presis informasjon om pasientens behov:

• Hvilke religiøse eller kulturelle kostholdskrav må følges?
• Kan pasienten spise sykehusets mat, eller må den tilberedes av en person fra samme kaste?
• Er pasienten vegetarianer, og hvilke matvarer kan de spise?
• Er det akseptabelt for pasienten å spise sammen med andre pasienter?

Ved å tilrettelegge for pasientens behov på en respektfull måte, kan man bidra til en tryggere og mer tilfredsstillende sykehusopplevelse.

Lytt og Lær podcast om interkulturell kommunikasjon

Helsearbeid overfor hinduistiske pasienter.

I dag har jeg bestemt meg for å skrive mer om hinduisme og helsearbeid for hinduistiske pasienter. Norge har flere hinduer enn andre nordiske land, og de praktiserer sin religion aktivt. Nylig så jeg et program om hinduistiske pasienter i Sverige, noe som motiverte meg til å utdype dette temaet.

Forståelse og kunnskap om hinduistiske tradisjoner bidrar til bedre pleie og omsorg.

Hinduismen i korthet

Hinduisme er en av verdens eldste religioner. Over tre fjerdedeler av Indias befolkning (ca. 1,05 milliarder) er hinduer (Caplex, 2004). Nepal har hinduismen som statsreligion, og store hinduistiske samfunn finnes også i Bangladesh, Sri Lanka, Uganda, Tanzania og Kenya. Hinduismen er både et religiøst og sosialt system.

Hinduer tror på karma, hvor tidligere liv avgjør ens nåværende livssituasjon og fremtidige gjenfødsel. Tempelet spiller en sentral rolle, og astrologi har stor betydning.

India har rundt 3000 ulike kaster. Selv om diskriminering på grunn av kaste er forbudt, er dette fortsatt et sensitivt tema, særlig knyttet til rituell renhet.

Rituell renhet

• Man kan ikke gifte seg utenfor sin kaste eller spise sammen med personer fra en lavere kaste.
• Mat bør tilberedes av en person fra samme kaste for å unngå urenhet.
• Kroppshygiene er viktig; hinduer foretrekker rennende vann fremfor stillestående. Etter toalettbesøk er det nødvendig å skylle seg nedentil og vaske hendene.

Diettregler

• Mange hinduer er vegetarianere og unngår animalsk fett, fisk, egg og sopp.
• Storfekjøtt spises aldri, da kua anses som hellig.
• Hinduer faster på ulike dager avhengig av hvilken gud de tilber. Enker faster årlig på årsdagen for ektemannens død.

Språk og kommunikasjon

• India har mange språk og dialekter, men Hindi og engelsk er offisielle språk.
• Tradisjonell hilsen skjer ved å føre håndflatene sammen.
• Det anses som uhøflig å vinke med håndflaten opp.

Sykdomsforståelse og behandling

Hinduer tror at balanse i kroppsvæskene (pust, slim, galle) opprettholder helse, mens ubalanse fører til sykdom. Ayurveda-medisinen bygger på naturens elementer: eter, vind, vann, jord og ild.

Sykdom kan også tilskrives overnaturlige årsaker som:

• Ånder
• Det onde øyet
• Straff fra gudene
• Svart magi
• Dårlig karma

Ayurveda-behandling fokuserer på å gjenopprette balanse i kroppsvæskene gjennom diett, hygiene, fysioterapi, massasje, medikamenter og magi.

Tilrettelegging for pasienten

Helsepersonell bør legge til rette for at pasienten kan praktisere sin religion, særlig når det gjelder:

1. Renhet
2. Diett
3. Livets sluttfase

God forståelse av disse aspektene kan bidra til bedre pasientomsorg og tillit mellom helsepersonell og hinduistiske pasien

Når døden har inntruffet ... Del 1. Hinduisme

Husk å være kritisk og at dette er mitt eget samling av notater og dette kan ikke brukes som veileder. Sjekk alle faglige retningslinjer og vær kritisk. 

HINDUISME

Innenfor hinduismen innebærer ikke et dødsfall at livet tar endelig slutt; det markerer avslutningen på en tilstand og starten på en ny. Sjelen som lever videre, er i fokus og det praktiseres ingen rituell vask. Tradisjonene som følges er symbolske handlinger for å hjelpe sjelen gjennom gjenfødelsen til et høyere stadium. Navnet på en av guddommene, for eksempel Shiva som er en av Guds mange skikkelser, står sentralt for den døende som søker veiledning inn i det nye livet. Enkelte kulturer praktiserer ofring av materielle ting fra den syke til trengende som en god gjerning for guddommene, eksempelvis en symbolsk sum penger.

'Særlig for hinduer  er det viktig å være våken inntil det siste, fordi den mentale tilstanden i dødsøyeblikket kan ha betydning for hva slags liv han/hun får ved gjenfødelse i neste liv. Derfor viktig å informere godt om virkning/bivirkning av smertestillende og beroligende med.
 •Mange ønsker å dø hjemme •I mange samfunn viser det dyp respekt for den døde å sørge med høylytt gråt For mange er det svært viktig å ha familie tilstede slik at viktige religiøse ritualer kan gjennomføres. Spør familien om de har handlinger som skal foretas eller tradisjoner som skal ivaretas på dødsleiet. F.eks. et bord med rosenkrans og buddha-statue ved sengen; lesing av kronevers i en døende muslims øre. De fleste har religiøse behov i forbindelse med den forestående død.'' kilde poliatv omsorg i et flerkulturell samfunn Undervisning Gjøvik 18.02.13

Jeg er blitt fortalt at et pulver av sandeltre i rød eller gul farge, smøres på den sykes panne mellom øynene for å gi velbehag og lindring. Det er bestemte regler for dette avhengig av om den syke er kvinne, om hun er gift eller enke.

Det er vanlig at helsepersonell steller den avdøde, og tar på tøy som pårørende bringer dersom de pårørende selv ikke ønsker å gjøre dette. Dersom avdøde er en gift kvinne og hennes mann er i live, ikles hun sin brudekjole. I enkelte kulturer praktiseres det et bad av avdødes kropp før bisettelse. Andre hell vann symbolsk på kroppen. Under slike ritualer og ellers under begravelse sseremonien plasseres avdøde med beina vendt mot sør; det er den veien sjelen vil gå i møtet med guddommene. Kun prestene kjenner til all bruk av symbolikk og ritualer.

Avdøde vil alltid kremeres, og i enkelte land gjøres dette over bål. Noen gravlegger urnen, mens andre tar den med til sitt hjemland for askespredning i hellig vann.

kilde: www.sykepleien.no/hindisme

Hindu kremasjon

• Kremasjonen bør skje raskest mulig, helst innen 24 timer og maksimalt innen tre

dager

• Den avdøde vaskes, smørjes, pyntes og klees i et tøystykke. Ansiktet til den avdøde

dekkes ikke slik at familie, venner og kjente kan se den avdøde og ta avskjed

• Den avdøde bindes til en bår og bæres til kremasjons plassen av de sørgende

mennene i en offentlig prosesjon

• Ideelt sett plasseres den avdøde på kremasjons bålet med føttene vendt mot sør,

dødsgudens rike (Yama) og hodet vendt mot nord, velstands gudens rike (Kubera)

• Kremasjons bålet tennes ideelt sett av den eldste sønnen, eller de nærmeste

mannlige slektningen

• Noen gang under kremasjons prosessen knuses vanligvis hode skallen. Dette gjøres

for å frigjøre “sjelen” eller livskraften fra kroppen (dhananjaya vayu eller prana)

• Aske og noen ben samles etter kremasjon og spredes ved et seinere tidspunkt i

rennende vann

kilde:http://kirkegaardskultur.no/

Kremasjon i Hinduisk kontekst

• Troen på reinkarnasjon står sentralt

• Syklisk gjenfødelse, kjent som samsara, og moralske idealer for et rettskaffens liv, kjent som dharma

• Nært koplet til disse forestillingene er begrepet karma; troen på at var handling har en virkning som er nært koplet til moralsk dyd, synd og frelse, som determinerer fremtida gjenfødsel

• De fleste Hinduer blir kremert og deres akse blir spredt I rinnende vann, slik at den sosiale personen kan bli gjenfødt i en annen sfære og form

• Kremasjonen renser ulike urenheter gjennom forbrenningen. Kroppen blir ofret slik at sjelen kan frigjøres, gjenforenes med de fem elementene, gjenskapes og gjenfødes i en annen form

Filmer kommer senere ...