side

tirsdag 30. september 2014

Hjelp til dere som skal ta Helsefag prøven. Helsefag prøve juni 2014.

Nå har jeg fått noen mailer om jeg kan gi råd og tips til de som skal opp til fagprøven i Helsefagarbeider. Derfor tenkte jeg at det er blir den beste måten å presentere dere min prøve som jeg hadde og ble bestått. Dette er min eksempel på prøve som jeg tok i juni i år. Vei til å ta eksamen er langt og det er mye å lære seg om, men alt går bra. Dere må bare tenke i sine egne evner. Her følger min prøve, jeg bestemt meg at jeg vil gi dere tips og råd hvordan man kan vise den kunnskap man har.
Lykke til.

Casus juni 2014

[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]


Jeg jobber som helsefagarbeider i hjemmesykepleien og i dag fikk jeg ansvar for to brukere, Johan Olsen og Hilda Jensen.
Johan Olsen er 75 år og har problemer med daglige gjøremål som personlige hygiene, påkledning og matlaging. Nylig fikk han diagnosen Alzheimer sykdom. Han liker å ligge lenge om morgenen men i dag skal han på dagsenteret og blir hentet kl.9.00.
Hilda Jensen er 85 år og får hjelp til morgenstellet. Pårørende har meldt at Hilda er ustelt. Hun har det vanskelig å bevege og er redd å falle. Jeg skal vurdere sammen med henne om hun trenger hjelpemidler på badet for å klare seg mest mulig selv.


Alzheimer sykdom


Jeg har blitt informert på morgens rapport om pasientene tilstand. Det er veldig viktig for å kunne gi god pleie som er tilpasset brukere sine behov. Jeg innhenter alle info før jeg går til dem. Det er mitt ansvar å være oppdatert om pasientens sin tilstand. På det andre er det viktig at jeg forstår hva tilstander innebærer slik at brukere kan føle seg trygge under pleien de får. Det skaper også tillit mellom meg og brukere.
De første tegnene på Alzheimers sykdom kan være nedsatt orientering for tid og sted, vansker med å huske ting som å ta medisiner, handle mat, eller tilberede den. Det kan føre til muskeltap, svakhet, depresjon. Fare for komplikasjoner og nedsatt immunforsvar. Det er et sykdom som utvikler seg langsomt vanligvis over flere år. Andre vanlige symptomer på Alzheimer sykdom:
  • Hukommelsen blir svekket, til å huske noe som person nylig opplevd
  • Evnen til å lære seg nye ting blir svekket
  • Sier ofte ting om igjen og om igjen
  • Dårlig til å orientere seg
  • Tar ikke initiativ, har det vanskelig med å bestemme
  • Føler deprimert, urolig og engstelig
  • Problemer med å kle på seg, lage mat, betale regninger
  • Kommunikasjon problemer
  • Språk, skrive vansker,
  • Endringer i personlighet
  • Etter hvert kan det oppstå problemer med inkontinens ( pasient finner ikke vei til toalett)
Mennesker med Alzheimers sykdom kan være mistenksomme.

Det er viktig med god hygiene blant personale for å redusere smitte. Jeg følger rutiner med å vaske hender godt, har på meg arbeids uniform. Jeg passer på at hår er oppsatt og har korte negler, ingen ringer, klokke . Jeg vasker hendene mine godt og gnir såpa mellom fingrene godt. Til slutt tar jeg sprit på hendene. Jeg passer på at jeg kommer til avtalt tid ( bruker er informert at jeg kommer hjem til ham og skal vekke ham) . Først skal jeg til Johan Olsen som er nylig diagnosert med Alzheimer sykdom. Det kan bli veldig nyttig om i rapporten står noen resultater fra slike prøver som ADL ( den prøver hjelper med vurdering av aktivitets nivå i daglig livet. Klokke test og observasjon av sikkerhet hjemme.
Først ringer jeg på dør til ham også låser meg inn med nøkkel fra hjemmesykepleie tjenesten. Til å begynne med er det viktig å sette i gang tillitsskapende tiltak : Jeg hilser høflig og introduserer meg med fullt navn og sier ifra hvorfor er jeg har. Pasienter med demens husker ikke. Jeg tar hensyn til det at bruker liker å ligge lenge på morenen. Jeg vasker hendene når jeg er hos bruker. Det er å bryte smitte skjede.
Jeg velger å sette ham rolig opp og heiser litt ryggen. Slik at han begynne å puste letter å får mer ro.
Jeg skal være tydelig og snakke rolig med pasienten.

Problem: kommunikasjon med bruker
Ressurs: ikke orientert heller ikke klar,
Må: unngå misforståelse

TILTAK
BEGRUNNELSE
Unngå dype samtaler Pasienter med Alzheimer har vanskelig å delta i dype samtaler og har dårlig hukommelse
Bruk av korte setninger De tar ikke flere beskjeder på en gang
Ved repetering bruker jeg det samme ord/setning Gi mulighet til å kjenne igjen og å forstå
Jeg gir opplysninger om dato, årstid, leser høyt fra avis Situasjoner er ‘’ufarlig’’ fordi jeg konfronterer ikke med det han ikke mestrer


Jeg skal ha bruker i fokus og gi rom for brukermedvirkning. Pasientene er selvstendige mennesker med egne meninger og jeg må ta hensyn til hans individuelle behov. For at hen skal føle seg selvstendig autonom er det viktig at jeg gir ham muligheter til å gjøre små ting slik at han opplever at han har kontroll på livet sitt. Jeg spør ham om han vil stå opp, hvis han sier at han vil helst ligge litt så vener jeg og i mellom tida går jeg på kjøkken og begynner å forberede mat til frokost. Jeg går igjen til ham og liten stund og spør hva slags klær han skal på seg. Jeg oppmuntrer han til å stå opp og nevner at han skal bli hentet til dagsenter. Jeg planlegger at stell kan ta en halv time og jeg må tenke at han trenger tid til å spise frokost.

I forhold til påkledning så spør jeg ham hva han skal ha på seg. Det er viktig med de små valg at han opplever at han har brukermedvirkning og kan bestemme . Jeg prøver å vare behjelpelig og passer på at han har riktig påkledning til årstid og været som er ute.

Problem: påkledning situasjon
Mål: bruker har riktig klær på seg

TILTAK
BEGRUNNELSE
Hjelp å velge riktig klær
Regnklær, undertøy osv
De brukere med Alzheimers sykdom mister evne til å orientere seg i årstida og har ikke lenger evner å forutsette seg hva slags klær de bør ha på seg
Det sikrer brukerens velvære, livskvalitet og ikke minst at han skal beholde god helse, ikke bli syk, fryse

Pasient skal få dekket sine behov for mat, drikke. Måltidene er viktig. Eldre er utsatt for underernæring. Det er mitt ansvar for å sikre at han skal få mat.
Jeg forbereder til ham frokost.
Forslag til frokost:
  • Havregrøt med melk og frukt juice/melk
  • Tykke skiver grovt brød med pålegg(ost, fisk, kjøtt, leverpostøy, ) og juice eller melk
  • Eventuelt kaffe til frokost ( jeg tar hensyn til vaner )

Jeg husker om at hovedregelen om mat er at den vekker sanser og minner. Måltid markerer tiden. Det er viktig i forhold til å skape trivsel. Mat vaner varierer fra person til person og hvert menneske har sitt personlige forhold til mat. Han må få bestemme og bruke brukermedvirkning i forhold til valg av maten men jeg skal være til god hjelp og veiledning. Eldre med Alzheimer blir etter hvert avhengig av hjelp av andre.
Når jeg dekker på bordet så sørger jeg at det er få ting der, slik at bruker blir ikke forvirret. Det er veldig bra med ensfarget duk og servise, jeg skal skape kontrast. Unngå forvirring hva er mat. Jeg sørger at bruker går på toalett før han setter seg ved bordet. Det er viktig at jeg har en god tid til å sette med sammen med brukeren, gi ham hjelp og observere hvordan han spiser. Jeg tar hensyn til dårligere syn og plasserer maten at han ser den best. Jeg skaper en god stemning, ro og tid til å spise.
Jeg passer på at det er ikke ekstra stimuli til stede. Slått av tv, radio.

Problem: Måltider
Mål: at bruker er forsynt, spist mat, forebygger underernæring, økt appetitten
Ressurser: Kommunekjøkken, hjemmehjelp andre etter i kommunen/bruker ikke klar ikke orientert, Røde Kors
TILTAK
BEGRUNNELSE
Daglig aktivitet, tiltak med dagsenteret er bra, han kan treffe andre, gå spasetur Aktiviteten øker behov for energi og gir sult følelsen
Rikelig med drikke Vann er kroppens transportmiddel
Ha minst 3-4 måltider hver dag
Holder blodsukkeret og gir overskudd
Forebygge underernæring
Samarbeid med ernæring fysiolog i forhold til Kosthold som er rik med jern og vitaminer


Levert middag fra kommunen


Jern forebygger anemi
Maten som han får sal vare vitamin og mineral rikt

Middagen ble levert hjemme til ham, vi sikrer til at pasient får mat
Samarbeid med ergoterapeut i forhold til Hjelpemidler, spesielle bestikk Han skal klare å spise selv
Eventuelt logoped + ernæringsfysiolog til å vurdere svelge vansker hvis slike forekommer De hjelper med å tilpasse riktig kost konsistens
Få til mat venn eller besøksvenn fra Røde Kors

Hjelpe med å spise middager sammen, sikre at han spiser mat, eller få mulighet å få vite hvor myehan har spist i det hele.


Jeg skal sørge at han får hjelp til måltider og drar inn i bilde tverrfaglig samarbeid med flere i kommunen. Ergoterapeut vil bli behjelpelig i forhold til hjelpemidler, håndtering av bestikk, logopeden og ernæring fysiolog kan hjelpe med vurdering av tygge, svelg vanker og foreslå riktig kost.
Forskjellige hjelpemidler kan sikre bruker i forhold til sikkerhet hjemme. Jeg kan kontakte fastlege, ergoterapeut og Nav og hjelpemiddelsentralen i forhold til det. Bruker med Alzheimer sykdom må være trygd hjemme og det er viktig å ha det  fokus. Han skal ha trygghets alarm, bevegelse sensor, tv klokke til å minne ham å dags tid. Sensor ved døra som varsler at bruker vandrer på natta kunne bli veldig viktig for å sikre at bruker er hjemme og ikke farer ute.
Jeg er ferdig litt før kl. 9.00 og går nesten samtidig når Johan Olsen blir hentet til dagsenteret. Jeg drar til Hilda Jensen og skal hjelpe henne med morgen stell. Pårørende meldte at huner ustelt i det siste.
Jeg kommer dit til avtalt tid. Ringer på dør og hilser. Jeg husker til å presentere meg.
Jeg snakker med henne og forklarer henne at jeg skal hjelpe henne med dusj og stell. Jeg foretar morgen stell med dusj. Vasker hendene først og tar på meg hansker. Tar på og frakk hvis den er på stedet. Det er viktig at jeg lager å ha stell plan i forhold til det i samarbeid med pasienten . Det må kartlegges jevnlig hva han kan gjøre selv og med hva pleieren kan være behjelpelig.
  • Jeg skal vite om hvilke vaner har hun/vi har forskjellig oppfatning hva som er god hygiene
  • Jeg skal følge min pleie plan
  • Jeg må ha alt med meg til å utføre stell
  • Jeg skal vite hvordan jeg skal bistå slik at hun klarer å gjøre mest selv
  • Jeg skal vite om hun har spesielle behov: hudproblemer som for eksempel krever ekstra tiltak
  • Jeg skal gjøre slik at pasient skal oppleve selvstendighet og mestring

Jeg opplyser til enhver tid hva jeg gjør og hva skal skje, jeg sier hva bruker skal gjøre. Jeg husker å vare tydelig til enhver tid.
Det er viktig med observasjon og rapportering av tilstanden hennes .
Jeg skal observere:
Hudfarge
Temperatur
Utslett
Kløe
Om huden virker elastisk eller tørr
Blå flekker, rifter, sår

Grunnleggende personlig hygiene er
  • Å vaske kropp
  • Hudpleie
  • Å stelle håret
  • Å pusse tennene eller munnstell
  • Å stelle føttene, klippe neglene
  • Evn. Sminke
  • Før man starter stellet, skal man alltid vaske/desinfisere hendene

Etter vask skal jeg ta av hanskene og desinfisere hendene for å forebygge smitte. Jeg skal bruke hansker under vask. Jeg skal sørge at rom har god temperatur slik at hun ikke fryser. Jeg lar henne og sitte på dusjstol. Stell bør foregå i ro. Jeg starter med å vaske ansikt og hår og vasker deretter nedover og avslutter og vaske nede til. Jeg startet å vaske urinåpning først for å unngå at bakterier kommer seg dit. Jeg vasker henne forfra og bakfra for u unngå a tarmbakterier fører til kjeden eller urinåpning. Jeg klipper negler og tær hvis pasient ønsker det. Jeg lar henne bestemme hva jeg skal utføre. Jeg gir rom for brukermedvirkning. Jeg kommunisere med henne under stelle. Spør henne hvordan hun opplever stell. Spør henne om familie, viser interesse og respekt. Jeg tørker hele kroppen. Jeg smører hele kroppen med lotion. Det vil også gi fysisk kontakt med andre mennesker som det gir opplevelse av velvære.

Problem: personlig hygiene
Resurs: klar og orientert kommuniserer, men vanskelig å bevege seg/ personalet er til stede til å veilede
Mål: stell, at pasient er ren, opplevelse av velvære

TILTAK
BEGRUNNELSE
Oppmuntring, gi ros under stellet av personalet
motivation
For at pasienten skal være aktiv, oppleve mestring , og få mer selvtillit , god hygiene er viktig, myk og elastisk hud er mer motstandsdyktig


Problem : vanskeligheter å bevege seg, redd å falle, mulig immobilitet
Resurs: klar og orientert, kommuniserer/ frivillige organisasjoner Røde Kors
Mål: at hun skal bevege seg meg, forebygge immobiliteten

TILTAK
BEGRUNNELSE
Jeg informerer bruker
Om hva pasient kan gjøre selv, forklarer hva immobilitet fører med seg. Jeg sier til henne at Inkontinens kan føre til atrofi, osteoporose, inkontinens ok ikke minst redusert velvære.
At hun kan selv forebygge komplikasjoner som vil oppstå
Jeg bruker pasientens resurser i forhold til daglige aktiviteten. Noen små aktivitet er bedre enn ingen , hun skal skifte stilling, bevege anklene, ikke sitte stille. Det er viktig å benytte alle mulighetene for aktivitet i daglig livet, det hjelpe rå forebygge komplikasjoner
Jeg spør om hun har lyst at jeg tar kontakt med frivillig organisasjon som Røde Kors de har som tjeneste som besøksvenn.


Bli med noen andre på tur,
Skape trivsel, opplevelser, gir sosial kontakt.
Hvis hun går ut å spase tur med noen som skal passe på henne vil hun oppleve mer ro, og etter hvert blir hun mindre trett, fysisk aktivitet virker mot depresjon



Fysioterapeut. Kan lage opplegg om er tilpasset for henne
<berøring og massasje hos velvære klinikk
Fagfolk kan lage plan for henne
Aktivitetene er med å øke blodsirkulasjonen, forebygger åreforkalkning, leggsår og svimmelhet





Under stellet jeg snakker med henne om hun har behov for hjelpemidler på badet. Jeg prøver og foreslå hvilke middler hun kan søke og tilbyr henne hjelp med å kontakte tjenester.



Problem: redd å bevege seg, fall
Resurs: klar og orientert, Nav, hjelpemiddelsentralen, informasjon, tilrettelegging
Mål: bruker skal være trygd hjemme

TILTAK
BEGRUNNELSE
  • Feste matter og tepper med teip
  • Feste ledninger ( gulvlister)
  • Fjerne dørstokker
  • Sklisikre matter i dusj, bad og på gulv
  • God og stabil do stol til dusj
  • Støttehåndtak ved vegger
  • Passert alt på høyde med bruker
For å forebygge fall, unngå for å klatre opp til å hente gjenstander
God belysning og bevegelse sensor på badet Bevegelse sensor er fin da man trenger ikke å finne etter bryter spesielt på natta
Bevegelse alarm på badet Hvis hun faller og ikke står opp etter en viss tid så blir det helsepersonalet varslet


Til å få alt dette på plass må jeg sørge for tverrfaglig samarbeid mellom forskjellige etater. Fastlege, ergoterapeut, Nav og hjemmesykepleien tjenester må samarbeide tett. Viktig å rapportere observere.


Etter avsluttet vakt, reiser jeg til kontorer og skal rapportere alt i forhold til brukere.