case MS pasient

Situasjon beskrivelse: Pasient med MS

[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

BRUKERMEDVIRKNING

I forhold til pasient med MS sykdom rehabilitering spiller veldig stor rolle. Dette krever mye samspill med brukeren og  helsepersonell. Vi som helsefagarbaidere må vise respekt for individ.Det er viktig med dialog mellom  helsefagarbeider og pasient hvordan de ønsker å ha utført tiltak. Vi setter pasient i fokus og møter med  reskpekt. Pasienten  tar ansvar for sitt eget liv og sine egne valg og har innflytelse på egen behandling. 
Vi som hjelpere skal  bidra til at brukere samler alle sinne krefter og mestrer tiltak. Deter viktig at pasienten blir behandlet som andre på sin egen alder og samtidig for dekt alle sine omsorgbehov.Dame i 60-årene som  får hjelp på sykehjemmet . Selvsagt ville det bli litt lettere for henne  å bestemme hvordan hun ville ha det hjemme for forholdet mellom personell og brukker. Det ville det har vært mindre når pasientene bor hjemme. 

STELL SITUASJONER 

Jeg som helsefag personal spør henne hvordan hun ønsker at stell skal foregå, ønsker hun å vaske ansiktet og pusse tenner selv - så det er veldig bra. Jeg skal oppmuntre henne til å gjøre det selv men jeg skal ikke presse henne til å gjøre dette selv hver dag. Jeg spør henne hvilke klær hun ønsker å ha på seg og om hun ønsker å ha noen smykke eller ha på sminke. Jeg hjelper henne med alt det. 

KOSTHOLD 

Hun bestemmer og velger selv hva hun ønsker å spise, men som helsefagarbeider jeg passer at hun spiser nok variert kosthold og få i seg nok næring. Jeg spør henne og hun er forsynt og oppmuntrer å spise med de andre. 

REHABILITERING OG AKTIVITET 

Vi samarbeider med fysioterapeut, ergoterapeut og andre faggrupper og lager individuell plann og vi skal ha henne på de planleggings møter. Hun skal fortelle hvordan hun ønsker å ha rehabilitering og hvor mye hun kan delta selv.  Det er veldig viktig om hun får kunskap om hvordan spesialutstyr brukes.Brukre får lov å plannlege sin dag og si hvordan hun skal ha det. Ville hun sitte for seg selv eller ville hun være sammen med de andre.

ERNÆRING

Ernæring eller ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom kosthold og helse, og omhandler næringsstoffenes stoffskifte og fysiologiske virkning i menneskekroppen. kilde wikipediaMin  MS-pasient  ha problemer med å svelge, og trenger moset mat for å unngå at maten setter seg fast mens hun spiser.Derfor altid  velger jeg riktig konsistens på maten( grateng, grøt, potetstappe) og unngår harde råvarer.  Hun skjelver i musklene så passer jeg at hun får hjelp i mat situasjoner. Det trenger hjelpemidler som spesielle tyngre bestikk, tutkopper. Pasienter med MS får etterhvert problemer med å få seg mat. Ofte fører det til under næring. Det er min oppgave at jeg observerer vekt og allmenntilstand. Det er viktig at vi kartlegger vekttap. Vekt registrering skal foregå før frokost uten klær, etter at blære er tømt. Registreringen må utføres nøyaktig og fullstendig.Vi setter i gang kostregistrering for å ha oversikt iver hvor mye hun har spist i løpet av en dag. Dette skal hjelpe oss til å vurdere i hvilken grad hun dekker energi behovet sitt, vi skal få grunn for en dialog med pasienten hvordan vi kan øke energi inntak Jeg skriver ned fortløpende alt hun spiser og drikker for å unngå å glemme enkelte måltider. Jeg bruker tilgjengelig ma kort eller skjema over mat - og væske inntak.  De registerte opplysninger i ernæringsjournal må vurderes og evalueres med pasienten. Forå fosterke hennes kroppen vi må passe på at hennes kosthold består av  fiskeoljer (tran), antioksidanter, tilskudd  av vitamin B og C, økt inntak av frukt og grønnsaker. .Det er også anbefalt at måltidene er jevnt fordelt gjennom døgnet. Viktig at hun får i seg små måltider. Jeg serverer mindre mengde mat. Jeg tar hensyn til det at hun kan få matverging bare ved synet av stor porsjon. Matten pasienten bør velge selv, hva hun har lyst på, det skal være oppfriskende. Jeg skal sørge at etter hun spist så får hun drikke til enhert måltid og væske innholdet skal vurderes fortløppende. for å forebygge obtipasjon.  f. eks, juice, naktar, saft ( hun bør også drikke godt nok til å forebygge UVI), suppe eller enærgidrikker som har tilsatt vitaminer og mineraler. Ernærings drikker MS pasienter får på blå resept i apoteket.  Vi kan bruke næringsberikning pulver, ernærings beriking tilskudd og proteinberikning.

GRUNNLEGENDE SYKKEPLEIE 

personlig hygiene ernæringeliminasjon av urin og avføringskomplikasjoner ved immobilitetaktivitet og hvile trivsel og velvære. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten sier  at pasientene skal få dekket sine grunnleggende behov for mat, drikke, fysiske aktiviteter, personlig hygiene og eliminasjon. Det er nødvendig med tiltak som sikrer at pasientene får dekket disse behov og dette er helsefagarbeidere sitt ansvar.For de fleste pasienter er måltidene en svært viktig del av hverdagen. Eldre mennesker er i større grad enn yngre utsatt for dehydrering og underernæring, og personalet bør legge stor vekt på å forebygge dette. Hvim min paisnet ikke klarer å spise selv må hun få hjelp til å få i seg  væske og næring. For å fange opp ernæringsstatus er det nødvendig at pasientene veies . Man kan også måle BMI  som avslører forandringer i kropps masse. God.God tid og enkle hjelpemidler kan gjøre spisesituasjonen lettere for mange. Stell og påkledning bør foregå i en rolig atmosfære og vi må sette til det god tid, for at vår pasient får å bruke sine egne ressurser og stelle seg selv i den grad helse tillater det. Det kan skje hun få smerter og spasmer, er det viktig at hun  i god tid før stellet får eventuelle medisiner slik at medisinene kan få tid til å virke.Jeg skal sørge for minst mulig uventet stress. Det er meget viktig at jeg informerer pasienten hele tida hva som skal foregå slik at hun er klar over det. Jeg skal forklare om personlig hygiene og hvordan vi bryter smitekjeden, Når vi er renslige og vasker oss er det første skritt til å bryte smittekjeden. Det er også derfor jeg vasker hendene nøyaktig og legger sprit på hendene før jeg går til henne. HUn er plaget av UVI urin irriterer huden og gir grobunn for bakterier. God hygiene og hudpleie vil forebygge svie, klø og sårhet. Jeg skal også skape trofast og hyggelig atmosfære, grunnen til det vil bli å skape tillit og at pasienten skal bli komfortabel under stell nedentil. Jeg skal passe på at alle hjelpemidler og ting som vi bruker under stelle er ikke for kalde eller for varme. Alt for høyt temperatur i rommet og/eller alt for varmt vann som er brukt under stellet kan påvirke at pasient vil bli motorisk slapp og vil ikke delta i stellet. .pga pasienten sitter i rullestol, hun er ikke så aktivt. Immobiliteten av pasienten  er et stort problem. Det kan blant annet føre til  osteoporose, spasmer,trykk sår  inkontinens for urin og avføring, og ikke minst redusere velvære. I slik tilfelle må jeg huske å forebygge komplikasjoner. Derfor ar det viktig at jeg bruker henne ressurser hele tida. Jeg må huske på det at alt all aktivitet er bedre enn ingen. Jeg bør henne å skifte stilling i senga, å bevege anklene. Jeg prøver å benytte alle situasjoner. Der pleie vil si pasientens grunnleggende behov, som  skal gis med varme, nærhet og berøring. Får pasienten det tilfredsstilt vil hun oppleve en kroppslig velvære.Min pasient trenger hjelp til sin personlige hygiene. Jeg bør derfor se det som sin oppgave å utføre tiltak for å forebygge UVI Jeg skal passe på at  pasienten  kommer på toalettet med en gang hun ber om det. Når pasienten ikke selv ber om hjelp til dette, er det viktig at jeg tilbyr seg å hjelpe og hele tiden følger dette opp. Det er også viktig at man ikke setter bleie på kontinente pasienter. Tekniske hjelpemidler som håndtak ved toalettet og toalett høyer kan være til god hjelp. Hyppig  vask nedentil vil være en god tiltak for å forebygge nye infeksjoner.Under vask må det vaskes forfra og bakover for å hindre angrep av tarmbakterien i urinveiene. Vi vasker med såpe med lav pH.  Vi bruker  mild krem som vil beskytte pasientene mot sår hud. Fordi hun har tynn og skjør hud med lite underhudfett, er det viktig å smøre hele kroppen daglig med en god body lotion. Et tiltak  i forhold til fysisk aktivitet kan være  godt . Den kan vi planlegge ved å samarbeide med lege og fysioterapeut for å vurdere pasients kapasitet. Trening kan for eksempel være å spasere i korridoren eller ute to ganger daglig sammen med en av personalet.Dette vil ha stor betydning for pasientenes livskvalitet fordi en slik «spasertur» gir opplevelse av helse og velvære og samtidig oppfyller behovet for sosial kontakt.

ETIKK

Etikk er læren, eller teorien, om hva som er riktig og galt. Iblant er det vanskelig å vite hva som er rett å gjøre.I jobben med MS pasienter kan vi oppleve noen ganger etiske dilema. Når min vurdering er i strid med brukerens vurderinger og  jeg er ikke enig med henne så prøver jeg å forklare og overtale og påvirke hennes valg. For eksempel i mat situasjoner hvor tar jeg hensyn til henens svekket tilstand overtale jeg henne til å spise og til å drikke mer. I vanskelige samtaler og møter med brukere, når hun  har redusert evne til å forstå hva som er best for seg selv.

KOMMUNIKASJON

Kommunikasjon kommer av det latinske ordet communicare, som betyr "å gjøre felles". kommunikasjon gjør det mulig for å dele tanker, følelser og meninger med andre personer. Det er viktig å ta seg god tid når man snakker med pasienten, og hjelpe ham eller henne med å få uttrykt sine meninger og behov. Jeg ville gjerne koble logopeden og ergoterapeut til å hjelpe pasienten. Logopedene med sine øvelser  stimulerer ansiktsmotorikk, tilpasser matkonsistens og tilrettelegger måltider i samarbeid med sykepleier og ergoterapeutDet finnes treningsøvelser for tunge, lepper og kjeve. Riktig sittestilling og bruk av magemuskler kan hjelpe.. Å forandre taletempoet kan for noen være nyttig. Det finnes også mikrofoner og andre hjelpemidler som man kan få på hjelpemiddelsentralen.

pleieplan

PROBLEM	RESSURS	MÅL	tiltak	BEGGRUNELSE
går ned i vekt	spiser selv klar og orientert kan velge og sier hva hun liker	gå opp i vekt spiser mer	variert kosthold innbydende kot veie pasienten veilede/ undervise kostregistering små porsjoner	* variert kosthold øker matlysten * spiser mer når maten er delikat får å ha oversikt over vekt veiledning motiverer pasienten gir en oversikt over hva pasienten pasienten sipiser og gir utgangspunkt for videre veiledning bedre matlyst når porsjonene er små
SVELGE VANSKER	spiser	pasient for tilstrekelig mat	moset mat	får nok ernæring
snakker utydelig svelgevansekr	orientert	lærer seg å kommunisere bedre informere pasienten om årsaker til tale- og svelgevansker Henvise pasienten til logoped for vurdering. Hjelpe pasienten med å bruke følgende anbefalinger fra tale- og svelgespesialisten	logoped hjelp tale munntrening tegnespråk lære nye strategier for å kommunisere bruk av hjelpe utstyr (IPad; data bokstavbrett) svelge teknikker konsistens av maten	får veiledning det vil øke matlysten hjelpe med å være mer sosialt puste bedre får riktig stilling til å svelge riktig balanse mellom mat og væske
UVI			ev. føre diureskjema gi mye drikke,rik med vitamin C (juice) tilby WC besøk ofte hyppig vask nedetil	bakterier trives ikke i surt miljø