Lungekreft
Lungekreft deles inn i to hovedtyper: ikke-småcellet lungekreft og småcellet lungekreft. Kreftcellenes utseende og plassering i lungene avgjør hvilken type det er. De to typene oppfører seg forskjellig, og behandlingen varierer deretter.
Spredning av lungekreft
Symptomene på lungekreft varierer fra person til person og avhenger av svulstens beliggenhet og størrelse. De vanligste symptomene inkluderer:
- Hoste
- Kortpustethet
- Blod i spyttet
- Gjentatte luftveisinfeksjoner
- Smerter i brystet
- Smerter mellom skulderbladene
Årsaker og forebygging
Lungekreft er en av få kreftformer der hovedårsaken til sykdomsutvikling er kjent. Forskning viser tydelig at røyking er den viktigste årsaken. Risikoen for å utvikle lungekreft øker med antall sigaretter røkt, samt hvor mange år personen har røykt.
Andre risikofaktorer:
- Eksponering for radon og asbest (særlig i kombinasjon med røyking)
- Eksponering for nikkel og krom
- Luftforurensning
- Passiv røyking
Undersøkelse og diagnose
Diagnosen stilles gjennom ulike medisinske undersøkelser, blant annet:
- Klinisk undersøkelse
- Røntgen av lungene (rtg. thorax)
- CT-undersøkelse
- PET/CT (positronemisjonstomografi)
- Bronkoskopi
- Mediastinoskopi
- Skjelettscintigrafi
Behandling
Behandlingen av lungekreft kan innebære kirurgi, cellegift og strålebehandling – enten alene eller i kombinasjon. Valg av behandlingsform avhenger av sykdommens stadium, krefttype (småcellet eller ikke-småcellet), pasientens alder, allmenntilstand og eventuelle tilleggssykdommer.
Spredning av kreft
Kreft er en sykdom preget av ukontrollert cellevekst. Over tid kan kreftsykdom spre seg ved å vokse inn i nærliggende organer eller via blodet til fjerntliggende områder. Denne prosessen kalles metastasering, og svulster som dannes i andre organer kalles metastaser.
Beinmetastaser er en alvorlig komplikasjon ved kreftsykdom. Forekomsten av beinmetastaser betyr ofte at sykdommen har spredd seg og i de fleste tilfeller er uhelbredelig. Metastaser forekommer oftest i flate bein som ryggsøylen, bekkenet og ribbeina, men kan også forekomme i overarms- og lårbein.
Beinmetastaser er et tegn på langtkommen kreft, og prognosen varierer avhengig av krefttypen, plassering og antall metastaser, samt om det finnes spredning til andre organer. Overlevelsen ved metastatisk beinsykdom varierer vanligvis fra 6 til 48 måneder, med dårligst prognose for lungekreft. Kreftformer som myelomatose, lymfom, nyrekreft og brystkreft har ofte bedre prognoser.
Kilde: www.nhi.no
Sykepleie ved lungekreft
Denne teksten er et eksempel eller en case som kan brukes som grunnlag for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på virkelige hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.
K. har lungekreft med spredning til skjelettet. Han bor sammen med kona i en omsorgsbolig, men kona begynner å bli sliten fordi Kristian trenger hjelp gjennom hele dagen. I tillegg sover han dårlig på grunn av smerter. På dagtid er han ofte redd og tør ikke være alene. Han sliter også med dårlig matlyst og kvalme. De har en sønn som bor i nærheten.
Kommunikasjon
Alvorlig og uhelbredelig sykdom er en stor påkjenning både for pasienten og de pårørende. Det er normalt å gå gjennom en sorgprosess, og pasienten bør få tilbud om støttesamtaler.
Det er viktig å bevare håpet midt i en vanskelig situasjon. Et annet tiltak kan være kurs for pasienten og eventuelt pårørende. Når sykdommen er uhelbredelig, er det også behov for sorgbehandling, både for den som er syk og for de etterlatte.
Personell som jobber med alvorlig syke pasienter bør få jevnlig veiledning og faglig oppdatering. Det er viktig å opptre profesjonelt overfor døende pasienter.
K. og familien trenger informasjon og veiledning om sykdommen og behandlingen, samt støtte i hvordan de kan leve videre etter at behandlingen er avsluttet. Vi bør også forsiktig kartlegge om de har behov for ytterligere informasjon eller annen type støtte.
Ernæring
- Pasienter kan få ernæringsdrikker på blå resept.
- Dårlig appetitt og problemer med å få i seg nok næring er vanlige bivirkninger av kreftbehandling.
- Kreftpasienter bør få næringstett kost for å unngå vekttap og underernæring.
- Hos døende pasienter er væsketilførsel spesielt viktig.
Palliativ pleie
Jo mer alvorlig kreftsykdommen er, desto tøffere blir behandlingen. Stråling, cellegift og kirurgi kan gi store bivirkninger. Kreft medfører ofte store smerter, og smertelindring er derfor en viktig del av behandlingen.
Palliativ pleie skal tilbys til K. for å sikre best mulig livskvalitet.
Smertelindring er en essensiell del av behandlingen for kreftpasienter. Palliativ pleie kan også gis i hjemmet, men dette kan være en stor belastning for kona. Derfor må helsepersonell være proaktive og tilby støtte.
Det er viktig at helsepersonell, pasienten og pårørende snakker åpent om målet med den lindrende behandlingen. De må føle seg trygge på at informasjonen de får er ærlig og realistisk. Lege og sykepleier må sette av tid til gode samtaler med både pasienten og familien.
Tverrfaglig samarbeid
Behandlingen av K. krever et samarbeid mellom flere faggrupper, inkludert:
- Lege og sykepleier
- Fysioterapeut
- Sosionom
- Ernæringsfysiolog
- Ergoterapeut
- Prest (ved behov)
Hjemmebehandling
Målet er at K. skal få være hjemme så lenge som mulig, men dette krever tett oppfølging. Hjemmesykepleien bør kontaktes tidlig, slik at de kan bli kjent med pasienten og tilpasse hjelpen etter behov.
En individuell plan kan være til stor hjelp. Denne bør inneholde mål, ønsker og ansvar for behandling og oppfølging. Flere kommuner har kreftkoordinatorer som kan bistå med råd, veiledning og tilrettelegging.
Psykologhjelp og støttegrupper kan også være nyttige for både pasienten og familien.
Medisinsk behandling og smertehåndtering
- K. og hans kone må informeres om at han har rett til å få dekket utgifter til smertelindring.
- Ubehandlet smerte kan forverre andre plager som kvalme, angst, depresjon og søvnproblemer.
- God smertelindring gir bedre livskvalitet for pasienten og mindre belastning for pårørende.
- Smertebehandling kan påvirke tarmfunksjonen, så avføringsmidler bør vurderes.
- ESAS (Edmonton Symptom Assessment System) kan brukes for å kartlegge pasientens plager og sikre god kommunikasjon med behandlingspersonell.
pasienthånboka
Har litt spørsmål ang eksamen jeg. Får vi vite hva slags eksamen vi får litt før eller er det da vi setter oss ned og får arket?
SvarSlettkan du komme med noen tips til selve eksamen ?
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettNei, dere får ikke vite hva emne blir på eksamen. Vanligvis felles hjelpemidler er ordinære rettskrivingsordbøker, eventuelle relevante veiledninger.
SvarSlettDet beste blir om du tar kontakt med skolen hvor du skal ta eksamen om du har spørsmål om hjelpemidle
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett