Kulturell forståelse og omsorg for hinduistiske pasienter

Vær oppmerksom på at dette er mine personlige notater og ikke en offisiell veileder. All informasjon bør vurderes kritisk, og relevante faglige retningslinjer bør sjekkes for korrekthet.

Kulturell forståelse og omsorg for hinduistiske pasienter

Å ha kunnskap om indiske skikker og tradisjoner kan bidra til at sykepleiere oppnår sympati og tillit hos pasienten, noe som er avgjørende for å etablere en god relasjon. Slike tiltak skaper en følelse av omsorg, trygghet og sikkerhet for pasienten. Det er derfor svært viktig å vise respekt for religion og tradisjon.

Primærsykepleie og tillitsbygging

Primærsykepleie spiller en sentral rolle i å bygge tillit hos pasienten. Det er viktig å være klar over at pasienter med en annen kulturbakgrunn enn den skandinaviske kan ha ulike forventninger til helsepersonell. Hinduistiske pasienter er ofte vant til at helsepersonell utfører konkrete handlinger, som for eksempel å telle pulsen manuelt eller å måle temperatur på bestemte måter.

Rituell renhet

• God kroppshygiene er essensielt i hinduistisk kultur. En hindu vil ofte foretrekke å vaske seg i rennende vann, da stillestående vann regnes som uhygienisk.
• Etter toalettbesøk anses det som nødvendig å vaske seg nedentil, noe som kan påvirke behovet for tilrettelegging av hygieneartikler og fasiliteter.

Ved å ta hensyn til disse kulturelle faktorene kan helsepersonell skape en bedre pasientopplevelse og fremme tillit og trygghet i behandlingsforløpet.

Helsearbeid overfor hinduistiske pasienter. Kommunikasjon og samhandling

Kommunikasjon med hinduistiske pasienter

Hinduistiske pasienter kan ha ulik kulturbakgrunn, noe som gjør det vanskelig å forutsi deres kommunikasjonsform. Språkbarrierer kan ofte oppstå, noe som kan føre til misforståelser, irritasjon og utrygghet. I noen tilfeller kan pasienter gi dramatiske forklaringer på sykdomssymptomer, og selve måten symptomene beskrives på kan være utfordrende å tolke for helsepersonell.

I tillegg til verbale forskjeller kan det også være ulikheter i kroppsspråk og ikke-verbal kommunikasjon. For å sikre god forståelse bør det, ved behov, benyttes profesjonell tolk fremfor familie eller andre ukvalifiserte tolker.

Det er også viktig å avklare hvordan pasienten ønsker å bli tiltalt, da dette bidrar til å vise både respekt og skape tillit.

Diettrestriksjoner og tilrettelegging

Når det gjelder diettregler, bør man innhente presis informasjon om pasientens behov:

• Hvilke religiøse eller kulturelle kostholdskrav må følges?
• Kan pasienten spise sykehusets mat, eller må den tilberedes av en person fra samme kaste?
• Er pasienten vegetarianer, og hvilke matvarer kan de spise?
• Er det akseptabelt for pasienten å spise sammen med andre pasienter?

Ved å tilrettelegge for pasientens behov på en respektfull måte, kan man bidra til en tryggere og mer tilfredsstillende sykehusopplevelse.

Lytt og Lær podcast om interkulturell kommunikasjon

Helsearbeid overfor hinduistiske pasienter.

I dag har jeg bestemt meg for å skrive mer om hinduisme og helsearbeid for hinduistiske pasienter. Norge har flere hinduer enn andre nordiske land, og de praktiserer sin religion aktivt. Nylig så jeg et program om hinduistiske pasienter i Sverige, noe som motiverte meg til å utdype dette temaet.

Forståelse og kunnskap om hinduistiske tradisjoner bidrar til bedre pleie og omsorg.

Hinduismen i korthet

Hinduisme er en av verdens eldste religioner. Over tre fjerdedeler av Indias befolkning (ca. 1,05 milliarder) er hinduer (Caplex, 2004). Nepal har hinduismen som statsreligion, og store hinduistiske samfunn finnes også i Bangladesh, Sri Lanka, Uganda, Tanzania og Kenya. Hinduismen er både et religiøst og sosialt system.

Hinduer tror på karma, hvor tidligere liv avgjør ens nåværende livssituasjon og fremtidige gjenfødsel. Tempelet spiller en sentral rolle, og astrologi har stor betydning.

India har rundt 3000 ulike kaster. Selv om diskriminering på grunn av kaste er forbudt, er dette fortsatt et sensitivt tema, særlig knyttet til rituell renhet.

Rituell renhet

• Man kan ikke gifte seg utenfor sin kaste eller spise sammen med personer fra en lavere kaste.
• Mat bør tilberedes av en person fra samme kaste for å unngå urenhet.
• Kroppshygiene er viktig; hinduer foretrekker rennende vann fremfor stillestående. Etter toalettbesøk er det nødvendig å skylle seg nedentil og vaske hendene.

Diettregler

• Mange hinduer er vegetarianere og unngår animalsk fett, fisk, egg og sopp.
• Storfekjøtt spises aldri, da kua anses som hellig.
• Hinduer faster på ulike dager avhengig av hvilken gud de tilber. Enker faster årlig på årsdagen for ektemannens død.

Språk og kommunikasjon

• India har mange språk og dialekter, men Hindi og engelsk er offisielle språk.
• Tradisjonell hilsen skjer ved å føre håndflatene sammen.
• Det anses som uhøflig å vinke med håndflaten opp.

Sykdomsforståelse og behandling

Hinduer tror at balanse i kroppsvæskene (pust, slim, galle) opprettholder helse, mens ubalanse fører til sykdom. Ayurveda-medisinen bygger på naturens elementer: eter, vind, vann, jord og ild.

Sykdom kan også tilskrives overnaturlige årsaker som:

• Ånder
• Det onde øyet
• Straff fra gudene
• Svart magi
• Dårlig karma

Ayurveda-behandling fokuserer på å gjenopprette balanse i kroppsvæskene gjennom diett, hygiene, fysioterapi, massasje, medikamenter og magi.

Tilrettelegging for pasienten

Helsepersonell bør legge til rette for at pasienten kan praktisere sin religion, særlig når det gjelder:

1. Renhet
2. Diett
3. Livets sluttfase

God forståelse av disse aspektene kan bidra til bedre pasientomsorg og tillit mellom helsepersonell og hinduistiske pasien

Vanlige symptomer fra urinsystemet. Observasjon av urin og vannlatingsmønster.

Husk å være kritisk og at dette er mitt eget samling av notater og dette kan ikke brukes som veileder. Sjekk alle faglige retningslinjer og vær kritisk. 


Som helsefagarbeider må du vite hva og hvordan du skal observere og rapportere.

1. Observasjon av urin og vannlatingsmønster
Vi legger merke til:
-  hyppighet
- mengde
- smerte eller svie ved vannlating
- om bruker har kontroll over vannlating

2. Da vi observerer urinen:
Ve legger merke til:
- farge
- innhold
- lukt

Hva betyr det :

Hyppig vannlating og mye lys urin: 
- hyppig vannlating trenger ikke bety at noe er galt. Det kan skyldes at pasienten får vanndrivende medisin og drikker mye.
- årsaken til hyppig vannlating kan være også sykdom diabetes melutis 
- urinmengde også øke da vi drikker alkohol

Hyppig vannlating og lite mørk urin
-et eller flere symptomer kan tyde på at pasient har UVI :'
- hyppig vannlating med lite og mørk urin
- svie ved vannlatingen
- grumsete og eventuelt illeluktende urin

Hyppig vannlating med ufullstendig tømming eller svak stråle kan være symptom på forstørret prostatakjertel hos menn. 

Rød, brunlig eller eller blod i urinen
- årsaken til brun eller rød farge kan være mensuasjon eller matvarer med kraftig farge. Men ofte det er tegn på sykdom i UVI eller kjønnsorganer.

Sjelden vannlating og lite urin
- hvis pasient har samtidig ødemer kan det tyde på svikt i nyrer.
- det kan betyr også at bruker drikker for lite og er i ferd med å bli uttørket

Ingen urin, men har vannlating og eventuelt smerte
- det kan tyde på urinretensjon ( bruker av en eller annen grunn kan ikke kvitte seg med urin )
pasient føler sterke smerter. Tilstand er alvorlig.

Samling av urin:
Noen ganger er det nødvendig å samle urin i et eller flere døgn. Det er viktig å informere brukeren slit at han husker på å bruke flaske eller bekken når han skal late vannet.

Når døden har inntruffet ... Del 1. Hinduisme

Husk å være kritisk og at dette er mitt eget samling av notater og dette kan ikke brukes som veileder. Sjekk alle faglige retningslinjer og vær kritisk. 

HINDUISME

Innenfor hinduismen innebærer ikke et dødsfall at livet tar endelig slutt; det markerer avslutningen på en tilstand og starten på en ny. Sjelen som lever videre, er i fokus og det praktiseres ingen rituell vask. Tradisjonene som følges er symbolske handlinger for å hjelpe sjelen gjennom gjenfødelsen til et høyere stadium. Navnet på en av guddommene, for eksempel Shiva som er en av Guds mange skikkelser, står sentralt for den døende som søker veiledning inn i det nye livet. Enkelte kulturer praktiserer ofring av materielle ting fra den syke til trengende som en god gjerning for guddommene, eksempelvis en symbolsk sum penger.

'Særlig for hinduer  er det viktig å være våken inntil det siste, fordi den mentale tilstanden i dødsøyeblikket kan ha betydning for hva slags liv han/hun får ved gjenfødelse i neste liv. Derfor viktig å informere godt om virkning/bivirkning av smertestillende og beroligende med.
 •Mange ønsker å dø hjemme •I mange samfunn viser det dyp respekt for den døde å sørge med høylytt gråt For mange er det svært viktig å ha familie tilstede slik at viktige religiøse ritualer kan gjennomføres. Spør familien om de har handlinger som skal foretas eller tradisjoner som skal ivaretas på dødsleiet. F.eks. et bord med rosenkrans og buddha-statue ved sengen; lesing av kronevers i en døende muslims øre. De fleste har religiøse behov i forbindelse med den forestående død.'' kilde poliatv omsorg i et flerkulturell samfunn Undervisning Gjøvik 18.02.13

Jeg er blitt fortalt at et pulver av sandeltre i rød eller gul farge, smøres på den sykes panne mellom øynene for å gi velbehag og lindring. Det er bestemte regler for dette avhengig av om den syke er kvinne, om hun er gift eller enke.

Det er vanlig at helsepersonell steller den avdøde, og tar på tøy som pårørende bringer dersom de pårørende selv ikke ønsker å gjøre dette. Dersom avdøde er en gift kvinne og hennes mann er i live, ikles hun sin brudekjole. I enkelte kulturer praktiseres det et bad av avdødes kropp før bisettelse. Andre hell vann symbolsk på kroppen. Under slike ritualer og ellers under begravelse sseremonien plasseres avdøde med beina vendt mot sør; det er den veien sjelen vil gå i møtet med guddommene. Kun prestene kjenner til all bruk av symbolikk og ritualer.

Avdøde vil alltid kremeres, og i enkelte land gjøres dette over bål. Noen gravlegger urnen, mens andre tar den med til sitt hjemland for askespredning i hellig vann.

kilde: www.sykepleien.no/hindisme

Hindu kremasjon

• Kremasjonen bør skje raskest mulig, helst innen 24 timer og maksimalt innen tre

dager

• Den avdøde vaskes, smørjes, pyntes og klees i et tøystykke. Ansiktet til den avdøde

dekkes ikke slik at familie, venner og kjente kan se den avdøde og ta avskjed

• Den avdøde bindes til en bår og bæres til kremasjons plassen av de sørgende

mennene i en offentlig prosesjon

• Ideelt sett plasseres den avdøde på kremasjons bålet med føttene vendt mot sør,

dødsgudens rike (Yama) og hodet vendt mot nord, velstands gudens rike (Kubera)

• Kremasjons bålet tennes ideelt sett av den eldste sønnen, eller de nærmeste

mannlige slektningen

• Noen gang under kremasjons prosessen knuses vanligvis hode skallen. Dette gjøres

for å frigjøre “sjelen” eller livskraften fra kroppen (dhananjaya vayu eller prana)

• Aske og noen ben samles etter kremasjon og spredes ved et seinere tidspunkt i

rennende vann

kilde:http://kirkegaardskultur.no/

Kremasjon i Hinduisk kontekst

• Troen på reinkarnasjon står sentralt

• Syklisk gjenfødelse, kjent som samsara, og moralske idealer for et rettskaffens liv, kjent som dharma

• Nært koplet til disse forestillingene er begrepet karma; troen på at var handling har en virkning som er nært koplet til moralsk dyd, synd og frelse, som determinerer fremtida gjenfødsel

• De fleste Hinduer blir kremert og deres akse blir spredt I rinnende vann, slik at den sosiale personen kan bli gjenfødt i en annen sfære og form

• Kremasjonen renser ulike urenheter gjennom forbrenningen. Kroppen blir ofret slik at sjelen kan frigjøres, gjenforenes med de fem elementene, gjenskapes og gjenfødes i en annen form

Filmer kommer senere ...

Tegn på at pasienten er døende

 Når døden nærmer seg, vi observere en del typiske tegn hos pasienten:
- økt behov for søvn
-tydelig  fysiske svekkelse,
- økende behov for sengeleie
- lite respons til de nærmeste
- forverret orienteringsevne,forvirring

Når døden har inntruffet - rutiner for helsefagarbeidere.

Rutiner for helsefagarbeidere:

• fagansvarlig som er på jobb varsles med en gang – har ansvaret
• i alle kommuner er det utarbeidet retningslinjer for hva som skal skje når en pasient dør
• ta tid til stillhet når døden har inntruffet Skriv ned tidspunktet, hvordan pasienten døde, og hvem som var til stede
• det vanlig at en lege undersøker den avdøde og konstaterer at døden er inntrådt - skriver dødsattest
• rommet ryddes og pyntes med lys og blomster
 • pårørende tar så kontakt med et begravelsesbyrå som tar seg av det som skal skje videre.
 • det vanlig at en lege undersøker den avdøde og konstaterer at døden er inntrådt - skriver dødsattest • rommet ryddes og pyntes med lys og blomster
 • pårørende tar så kontakt med et begravelsesbyrå som tar seg av det som skal skje videre.

Stell av døde

Husk å være kritisk og at dette er mitt eget samling av notater og dette kan ikke brukes som veileder. Sjekk alle faglige retningslinjer og vær kritisk. 

Stell av døde
• stellet foregår med respekt
• den døde vaskes og stelles som i et vanlig morgenstell av to pleiere
 • medisinsk utstyr, som urinkateter og veneflon, fjernes
• den døde legges flatt med en liten pute under nakken, armene langs siden eller over brystet
• ren skjorte legges over overkroppen og den døde dekkes med en dyne opp til brystet/halsen. Noen ønsker at den døde skal ha eget tøy på seg
• den døde blir liggende på rommet så lenge pårørende ønsker å være sammen med vedkommende

En verdig avslutning på livet.

Husk å være kritisk og at dette er mitt eget samling av notater og dette kan ikke brukes som veileder. Sjekk alle faglige retningslinjer og vær kritisk. 

En verdig og god avslutning på livet
 • Pasienter skal ikke dø alene – behov for pleier tilstede hele tiden?
• Er pårørende tilstede – ønsker de at en pleier er sammen med dem?
• Prioritere at en pleier pasient og pårørende kjenner fra før er sammen med den døende
 • Pårørende må bli ivaretatt

Tenk på dette når du hjelper • om pasienten har smerter – er urolig eller ynker seg • om pusten forandrer seg – pustepauser, ralling ol? • om hender og føtter blir kalde • om hudfargen endrer seg • pårørendes reaksjoner og behov

Når døden inntreffer. Pårørende

Pårørende
 • pårørende er i en krevende og spesiell livssituasjon og har behov for støtte
 • omsorg for døende innebærer også at vi må vise omsorg for, ta vare på de pårørende
 • de må få informasjon og tilbud om å snakke med lege, sykepleier, prest, andre religiøse veiledere eller andre fagpersoner
 • De må få tilbud om mat, drikke og sørge avlastning slik at de kan hvile

Når noen dør på sykehjemmet

Når noen dør • døden – en avslutning på livet •
 «Døende» – beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve
 • døden inntreffer når personen ikke puster og hjertet har sluttet å slå
 • den siste tiden er lindring fokus

De siste timer og dager Kalles ofte terminalfasen og kjennetegnes ved at pasienten har:
• har svelgproblemer
• slutter å spise fordi han er i ferd med å dø.
 Han dør ikke fordi han slutter å spise. Denne sammenhengen er viktig å få formidlet til pårørende, som ofte kan være opptatt av å få i pasienten mat
• mangler kontroll over vannlating og avføring

De siste timer og dager, forts 1
• har eller får hudforandringer: – blå farge på leppene –  farge på bena og etter hvert på resten av kroppen. – kalde føtter. Etter hvert også kald oppover bena – blir hvit rundt munnen og kald på nesa
• har uregelmessig puls

De siste timer og dager, forts 2
• er uklar og har nedsatt bevissthet eller er bevisstløshet. Det er viktig å huske at hørselen er den siste sansen som forsvinner
• har endringer i pusten - pustepauser avløst av dype åndedrag.
• dødsralling er en surklete og støyende respirasjon hos døende som verken er i stand til å hoste opp slim eller svelge det. Dette er oftest mer plagsomt for pårørende og personalet enn for pasienten selv

Tips til prøve.

Hei,

Under etiketten Tips til prøve  skal jeg samle alle innlegg som inneholder hva er det lurt å skrive som kan hjelpe dere å få bedre karakter på prøve !!!

Følg godt. 

Lykke til

UVI - å forebygge urinveisinfeksjon

Urin irriterer hud bunnen og gir grobunn for bakterier. Derfor er det mennesker som er inkontinente, utsatt for å få UVI og hud problemer.
Det kan være:
- svie
- klø
-sårhet

God hygiene og hudpleie kan forebygge disse problemene. Det finnes mange hjelpemidler som kan hjelpe pasienten med å holde seg tørr.

Les om UVi på NHI sine side norsk helse informatik.no 

God hygiene og hudpleie
Brukeren må ha mulighet til å væske seg nedentil -tre ganger om dagen. Hun bør bruke såpe.
De som bruker bleier må vaskes hver gang vi skifter bleie. Det er ikke nødvendig å bruke såpe. Viktig å tørke godt i alle hud folder. Smør tynt med salve.

Bevare selvrespekt å unngå å isolere seg
Eldre pasienter føler at det er flaut, de er redde at det lukter vondt av dem, og de føler ydmykende når de må være avhengig av andres hjelp. Noen har det vanskelig å akseptere at bleier er det beste hjelpemidlet for dem.

Gammelt urin lukter stramt men med riktig bruk av hjelpemidler og god hygiene er det lett å unngå det. Brukeren må ofte få hjelp til å finne fram til det som passer best for ham\ henne. En som er inkontinent bør velge slik hjelpemiddel som hun \ han greier å bruke selv uten hjelp. Men hvis de trenger hjelp må vi være diskrete å ta hensyn til at pasient kan være sjenert og flau.
Ikke press noen til å velge hjelpemiddel men informer saklig og gi brukeren tid til å bestemme seg.
Uroterapeut eller stomisykepleier på sykehusene vil også kunne gi råd, informasjon og prøvepakninger,

OBS! Tips til prøve. Lurt å skrive
Vær oppmerksom på at den som har en lekkasje som antas å vare i tre mnd eller mer, har rett på å få inkontinenshjelpemidler på blå resept.
¨

Om inkontinens

Urin inkontinens - mål for brukeren og pleie tiltak

Målet er at brukeren 
- har mest mulig normal vannlating
- er fri for urinveisinfeksjonen og hudproblemer
- bevarer sin selvrespekten og er sosial
- fortsetter å være fysisk aktiv
- får hjelpemidler som han+hun greier å bruke, eller få hjelp til å bruke dem

Tiltak
Informasjon, motivasjon og trening.
Det er viktig at brukeren vet hvilke muligheter hun har for å få hjelp. Hun skal vite både hva hun skal gjøre og hvilke hjelpemiddler som finnes.

Mange har problemer med å kontrollere vannlatingen om natten, Derfor er det lurt å unngå å drikke kaffe, te om kvelden. Noen har problem å rekke fram til toalett i tide dersom kan du plassere dostol eller flaske i nærheten av senga.
En som bor på institusjon bør kunne tilkalle hjelp når det trengs. Plasser derfor rinngesnur nærmest senga slik at brukeren kan lett rekke den.


en miksjonsliste kan brukes til å kartlegge brukerens vannlatingsmønster.

Inkontinens for avføring. Pleie og tiltak.

Lær deg alt om inkontinens for avføring fra Helsekompetanse kurs

Urinveisinfeksjon. Pleieplan og tiltak.

Lær deg alt om urin inkontinens fra Helsekompetanse kurs

Hvordan forebygge lungebetennelse? pleieplan og tiltak

Å FOREBYGGE LUNGEBETENNELSE:

Årsaker:

à Ulike mikroorganismer

à V/ sengeleie: mindre motstandskraft, åndedrettet blir hemmet: vanskeligere å hoste opp slim

à Opphopning av slim gir grobunn for bakterier, kan føre til lungebetennelse.

Tiltak:

- Ha tilnærmet sittestilling i senga i perioder, armene hvile på puter litt ut fra brystkassa. Stillingen øker brystkassens volum, slik at lungene kan bli max fylt med luft. Gir god gassutveksling.

- Pusteteknikk

- Hoste opp slim ( kan hjelpe han ved å legge hendene dine mot brystkassen hans og trykke samtidig som han hoster)

- Rikelig drikke gjør slimet mer tyntflytende, slik at det blir lettere å hoste opp.

Lytt og Lær om lungesykdommer

LUNGEBETENELSE\ PNEUMONI

Kommuniserer

Sykdomsfri -hoste opp slim .puste lettere -lindre smerter -nedsatte feber -forbedre allmenn tilstand

tilby aktivitet gi rikelig drikke variert kosthold riktig pusteteknikk og theroxleie

Løsne slim i lunene, gassutvekslingen blir bedre, slik at avfallstoff skilles ut vil løse opp eventuelt slim i lungene ( juice med vitamin C) Et godt ernæring styrker pasients immunforsvar vit. ACE tilnærmet sittestilling, sitte oppreist i stoler

Hvordan å forebygge nyrestein.

Å FOREBYGGE NYRESTEIN:

Liten aktivitet gir dårligere gjennomskylling av nyrene. Dessuten taper skjelettet mer kalk til blodet. Kalkinnholdet blir da større enn normalt. Ved immobilitet vil noe av kalken bli liggende igjen i urinveiene og danne nyrestein. På vei gjennom urinveiene kan de skarpe kantene fra de små steinene, skade vevet og gi store smerter og blodig urin.

Ved å forebygge beinskjørhet forebygger vi også nyrestein. Rikelig drikke vil gi bedregjennomskylling i nyrene, og da vil kalken lettere bli ført ut med urinen.

Hvordan å forebygge blodpropp ? Pleieplan og tiltak

Å FOREBYGGE BLODPROPP (trombose) :

Blodpropp er tilstopping av en blodåre pga avleiringer på innsiden av åreveggen.

Lav aktivitet gjør at blodstrømmen går saktere. Hos inaktive mennesker forandrer blodet seg, blir mer seigere og klebrig. Disse forholdene øker faen for å få blodpropp.

Symptomer på dyp venetrombose:

- smerter i leggen eller trykkøm

- tyngdefornemmelse i leggen

- hevelse i leggen

- blek og kald legg pga manglende blodforsyning

- moderat feber

TILTAK:

Aktivitet er det viktigste tiltaket!

Unngå at pasienten ikke blir liggende med et konstant trykk under leggen, masser aldri leggene til immobile pasienter.

For at blodet skal flyte lett, er det viktig at pasienten drikker rikelig.

Ufrivillig vannlating

Ufrivillig vannlating betyr at pasienten mangler evne til å kontrollere vannlating.

Ufrivillig vannlating er et vanlig problem for eldre kvinner og kvinner i overgangsalderen.

Det er en psykisk og sosialt belastning. De fleste syns at det er pinlig å miste kontrollen på vannlating.  Mange er engstelig for at andre skal oppdage det. Det kan føre til at de trekker seg tilbake fra sosiale aktiviteter og sosial samvær med andre.  Mange blir også mindre fysisk aktive. 

Årsaker til ufrivillig vannlating
- svekket eller skadet lukkemuskel ( etter fødselen)
- urininfeksjon
- forstørret prostatakjertel
- bruk av medisiner
- sykdom eller skade som forstyrrer funksjoner i nervesystemet ( hjerneslag, demens, MS,  rygg skader)

Hvordan å forebygge obstipasjon? Pleieplan og tiltak ved obstipasjon.

Årsaker til obstipasjon kan være:

* Lav fysisk aktivitet

* Undertrykking av avføringstrangen

* For lite fiber i kosten og for lite drikke

* Legemidler

TILTAK:

* aktivitet

* fiberrik kost

* rikelig drikke

* toalett rutiner

hva er forstoppelse film

Problem	Ressurs	Mål	Tiltak	Begrunnelse
FORSTÅPELSE OBBSTIPASJON	Gå på do selv Kommuniserer og klar	Å tømme tarmene regelmessig	* aktivitet *fiberrikt kost *rikelig drikke * gode toalettrutiner Obstipasjon. Sykepleietiltak i forhold til ernæring •                      •rik plantekost                   •     Frisk og tørket frukt som for eksempel pærer, myk mango, plommer, svisker og fiken. •                    Grønnsaker og frukt bør kuttes opp før de spises. •                      •                    Svisker og linfrø som sveller over natten i et glass vann, kan virke drivende på avføringen. •                      •                    Matvarer som bananer, blåbærsaft, nøtter og popkorn bør unngås fordi dette er matvarer som kan gi obstipasjon. Det kan også fruktskall og grønnsaker med lange trevler * avføringsmiddel * gi smertestillende før toalett besøk	Fysisk aktivitet stimulerer tarm peristaltikken. Det er anbefalt å være i aktivitet i minst 30 minutter hver dag. En helsefagarbeider må huske på at all aktivitet er positiv. En sengeliggende pasient kan få passiv aktivisering når han eller hun blir snudd i sengen, og når han eller hun får hjelp til å bevege armer og bein. Normalisere tarmfunksjoner Rikelig drikke gjør avføringen bløtere. Ved inntak av fiber er det viktig at pasienten drikker rikelig slik at fiberen sveller ut og hjelper til med transporten av mat og avføring i tarmen. Hvis pasienten ikke øker væskeinntaket ved inntak av fiber, vil fiberen suge opp den væsken som er der, og forverre obstipasjonen. -Som for eksempel helkornbrød og råkost gjør avføringen fyldigere, og dette påvirker tarmfunksjonen positivt. stimulerer tarmperistaltikken Grunnen til det er at slike matvarer kan klumpe seg i tarmen. Dersom pasienten må bruke medikamenter for å få tømt seg (rectioler, stikkpiller eller klyx), er det viktig at pasienten holder litt på medikamentene før hun eller han presser avføringen ut. Da virker medikamentene best. Informer pasienten om dette. •                    Når pasienten bruker medikamenter for å få tømt seg, skal hun eller han ha tilsyn, siden tømmingsprosessen kan være en stor påkjenning for kroppen. Dersom pasienten er obstipert, kan det oppstå sterke smerter i endetarm og nedre del av magen. Disse smertene kan gjøre det vanskelig å få tømt seg. Da er det viktig at pasienten får smertestillende i god tid før tømming av tarmen.